Fra Tautra til Steinkjer vía Frosta og Stiklestad

Evige spor i landets historie ligger langs Trondheimsfjorden, men også et mørkt kapittel.


Tinghaugen. Bautastein og trær.
Foto: Wikimedia Stig Morten Skjæran / © NAF

Frosta og Stiklestad viser vår historiske forankring Himmelen er stor over bygdene ved Trondheimsfjorden, men langs denne veien skal vi også bli minnet om et mørkt kapittel i vår historie.

Frostatingsloven er en av Norges eldste lover og det mest kjente sitatet er: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». Ifølge Snorre ble Frostatinget «satt» av Håkon den Gode rundt år 950-960. Frostatinget er det første stoppestedet på den kulturhistoriske reisen gjennom Frosta, så i dag er det du som kan «sette ting».

Vi passerer badeplasser og utsalgssteder for lokal mat, men det skal vi komme tilbake til. Først går turen innom kulturminner på veien til Tautra. Frostatinget var tingsted for Trøndelag, Nordmøre og Romsdal fra før år 600 til slutten av 1500-tallet. Frostatingshaugen har en minnebauta og en stein for hvert av de 12 fylkene som inngikk i Frostatingslagen. 485 utsendinger hadde møteplikt på tinget. Av dem var 12 lagrettemenn.

Tinghaugen. Bautastein og trær.
Stedet for Frostatinget, Tinghaugen ved Logtun på Frosta. Foto: Wikimedia Stig Morten Skjæran / © NAF

Like ved ligger Logtun kirke. Den ble bygget på 1400-tallet. Det antas å ha vært kirke på stedet allerede fra 1100-tallet, og både den tidligere og den nåværende kirken ble i sin tid blant annet brukt til oppbevaring av lovbøkene fra Frosta-tinget. Logtun kirke har gjennom historien hatt flere ombygginger og flere tilbygg av tre som nå er fjernet. Om sommeren er kirken åpen for besøkende.

Tautra og Klostergården

En sving utom Tautra hører naturligvis med til denne omveien. Øya er forbundet med Frosta med en 2,6 kilometer lang fyllingsbru, og veien heter FV67. Tautra med Svaet er et våtmarksområde av internasjonal betydning. Over 200 fuglearter er registrert her. Derfor er deler av øya vernet som naturreservat og fuglefredningsområde med ferdselsforbud i hekketida – fra 1. april til 15. juli. Det er fri ferdsel til fugletårn langs merket sti.


Klosterruiner.
Klosterruinene på Tautra etter klosteret som ble opprettet i 1207. Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF
Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF

Ved Klostergården på Tautra kan du besøke gamle klosterruiner fra 1207. Ruinene stammer fra et opprinnelig cistercienserkloster og er i dag en populær attraksjon for tilreisende fra hele verden. Klosterruinene på Tautra eies av Fortidsminneforeningen.


Gammel gård. Uteservering med bord og stoler.
Klostergården med kafe og overnattingstilbud er nærmeste nabo til klosterruinene. Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF
Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF

Klostergården tilbyr matservering og overnatting og har i tillegg en av Trøndelags beste gårdsbutikker. Her finner vi egenprodusert øl, lokale matprodukter fra store deler av Trøndelag, samt lokal kunst og håndverk.

I 2006 sto et nytt kloster ferdig, Tautra Maria-kloster drives av katolske nonner som også tilhører cistercienserordenen. Stedet har et flott besøkssenter med informasjon om livet i klosteret. Her kan du også handle såpe som er laget av nonnene. I juni, juli og august er butikken åpen alle virkedager fra klokken13 til 15.


Steinbygg med glasstak.
Det nybygde Tautra Mariaklosteret ble tatt i bruk i 2006 . Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF

Helleristninger og Artzen bakeri

Vel tilbake på fastlandet kan du svinge til høyre i krysset med RV753, og komme til Evenhus helleristningsfelt. Det er funnet seks felt med helleristninger i området her. Båtmotivet er dominerende med over 40 eksemplarer på de ulike feltene. Elg og hval er også godt representert. De fleste ristningsfeltene er fra steinalderen (11000-1800 f.Kr.).

Helleristning.
Flere helleristningsfelt vitner om tidlig bosetning. Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF
Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF

Nærmeste nabo til helleristningsfeltet er Valberg Slektsgård. Gravhauger og helleristninger på og rundt gården vitner om menneskelig aktivitet i flere tusen år. Valberg har gårdsbutikk med ferske grønnsaker og hytter du kan leie. Evenhus er også et fint utgangspunkt for Frostastien, en sjønær kultursti rundt deler av halvøya.

Ruteforslaget vårt passerer Logtun og Frostatinget på vei tilbake til sentrum, og vi ser skilting mot badeplasser ved Manneset og Kvitsandvika. Før vi skal svinge til venstre mot Frosta kirke og FV61, får vi Arntzen Bakeri på høyre hånd.

Brødbakingen her minner om eventyret om den lille røde høna. Kort fortalt handler det om høna som ikke fikk hjelp til å så, høste, male eller bake, men alle ville være med å spise. Ved Arntzen Bakeri gjør de som den lille høna, med to unntak. Melet blir malt hos en møller i Skjelstadmarka, og de selger brødet, men de sår kornet, høster og baker. Arntzenbollen med vaniljekrem har lenge vært stedets spesialitet – vi spår at brødet med mel fra Frosta blir en hard konkurrent.

Gjærbakst med vaniljefyll i mindten og melis rundt.
Arntzenbollen med vaniljekrem er en favoritt på Frosta. Foto: Arntzen bakeri / © NAF

Vi svinger til venstre og passerer Frosta kirke, en korskirke fra 1866. Fra kirken har vi en fantastisk utsikt over fjorden mot Steinviksholmen og Trondheim. Etter Liavatnet får vi Myraunet Gård på høyre side. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1557. Da hadde den navnet «Myrum». Myraunet er en opplevelsesgård, og her får du kjøpt ferske grønnsaker fra Frosta.


Frosta kirke.
Frosta kirke, en korskirke fra 1866. Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF
Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF

Gjennom Falstadskogen til Alstadhaug

Skogen som skiller kommunene Frosta og Levanger bærer på en dyster historie. Om lag 220 fanger ble henrettet i Falstadskogen i perioden 1942–43. Skogen er i dag nasjonalt kulturminne og krigsgravplass. Minnemonumentet ble avduket av daværende kronprins Olav i 1947. I skogen ligger en minneplate med navn på henrettede, og gravstedene er markert med steinpyramider.

Falstadskogen ligger en kilometer sør for Falstad fangeleir. Falstadsenteret er lokalisert i hovedbygningen til den tidligere fangeleiren på Ekne, hvor om lag 5000 fanger fra 13 nasjoner satt i løpet av krigsårene. Senteret er et minnested og studiesenter for krigens fangehistorie og menneskerettighetene. Den restaurerte bygningen inneholder undervisnings- og konferanselokaler, museum, overnattingsfasiliteter og kantine. Museet er åpent for besøkende.

Minnesmerke i stein.
Dette minnesmerket i Falstadskogen er laget av billedhoggeren Odd Hilt, som selv var fange på Falstad. Foto: Reidar Stangenes / © NAF

Vi kommer nå til bygda Skogn. Den store fabrikken ut mot fjorden er Norske Skog Skogn. Dette var den første fabrikken i Norske Skog-konsernet, og den ble anlagt fordi skogeiere i Trøndelag hadde behov for en egen treforedlingsfabrikk. Byggingen startet i 1964, og det første tømmerlasset ankom 1. mars 1966.

Fabrikken har tre papirmaskiner som i hovedsak leverer papir til det europeiske markedet. Mye av ferdigproduktene blir skipet fra fabrikkanleggets egen dypvannskai. Norske Skog Skogn er en av fylkets største industriarbeidsplasser.

Ved Skogn skal vi krysse under E6 og kjøre RV754 og FV119 mot Alstadhaug kirke. Kirken er bygd i Middelalderen, omkring 1150, som hovedkirke i Skogn. Arkitekturen er preget av overgangen mellom romansk og gotisk stil. Sakristiet er den sikreste delen av kirken og ble trolig brukt til oppbevaring av kirkebøker eller andre viktige dokumenter. Om sommeren er kirken åpen for omvisning.

Alstadhaug kirke.
Alstadhaug kirke ble bygd omkring 1150. Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF
Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF

På kirkegården ligger en av de største gravhaugene nordafjells, om lag 50 meter i tverrmål og seks meter høy. Haugen er fra omkring 600 e.Kr. Høvdingen Ølvir skal ifølge tradisjonen være gravlagt i haugen.


Gammelt trehus. Gress på taket.
Ammestua ved Alstadhaug kirke. © NAF

Ammestua er en av de eldste toetasjes bygningene i tre i Nord-Trøndelag og ble brukt som venterom for mødrene før dåpen, derav navnet. Ammestua er en del av den gamle prestegården.

Innom trehusbyen Levanger og Munkeby

Levanger er en av Norges mest interessante trehusbyer med store nasjonale kulturminneverdier. Etter en større bybrann i 1897 måtte byen gjenoppbygges. Bebyggelsen er ett av få større bevarte områder i Norge oppført i perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av 1904. De rådende stilartene ble retningsgivende for utformingen av byggene i den nye byen. Byen framstår derfor som svært enhetlig med rikt dekorerte hus i sveitserstil, nygotikk og ikke minst jugendstil.

Trehus i rekke, langs en gate.
Levanger er en av Norges mest interessante trehusbyer. Foto: Wikimedia / © NAF
Foto: Wikimedia / © NAF

På de flotte, gamle bygningene finner du informasjonsskilt i tillegg til at de er QR-kodet, slik at du kan lese om historien ved å bruke en QR-app for din mobiltelefon. Trehusbyen Levanger har mottatt Olavsrosa. Grønne parker og allèer rundt torgområdet gir utsyn til Levangersundet og den idylliske Sjøparken.

Levanger har flere museer som forteller om byens historie. Her er Levanger Museum med fotosamling. Du finner også avdelingene til Bymuseet i Levanger: Brusve gård, Hveding Auto, Emilies Hus og Marsimartnasutstilling på Dampskibsbrygga. Levanger har også mange gallerier. Byen har flere ganger blitt kåret til Norges blomsterby i klassen for småbyer.

Flere restauranter og spisesteder i byen bruker mange lokale råvarer. Et lokalt produkt er Munkebyosten, et resultat av møtet mellom norsk melk og tradisjonell kunnskap hos cisterciensermunkene. Osten er til salgs i flere forretninger i Levanger.

Vi skal også til Munkeby, men vår ferd går først til klosterruinene. De ligger ved FV129, åtte kilometer øst for Levanger sentrum. Klosteret ble trolig grunnlagt av cistercienserne i likhet med Hovedøya kloster i Oslo og Lyse kloster i Bergen. Klosteret ble tatt i bruk før 1180 men antakelig nedlagt allerede på 1200-tallet. Etableringen av klosteret på Tautra, 1207, var nok en medvirkende årsak.

De synlige ruinene omfatter i dag kun kirkebygningen. Innvendige mål på kirkeruinen er ca. 30 x 7 meter. Kirkebygningen tjente som sognekirke frem til 1589. I likhet med en rekke andre klostre og historiske bygninger ble også Okkenhaug benyttet som steinbrudd. Munkeby klosterruiner eies av Fortidsminneforeningen.

Om lag halvannen kilometer derfra ligger det nye Munkeby kloster. Det ble opprettet så sent som i 2007 og er et lite cisternsiencerkloster.

Etter å ha besøkt Munkeby skal vi finne tilbake til FV128 som tar oss til Verdal kommune. Vi krysser elva ved Vuku og kjører nedover dalen mot Stiklestad.

Vía Stiklestad til Steinkjer

Stiklestad Nasjonale Kultursenter har status som nasjonalt knutepunkt med et spesielt ansvar for formidling av historien knyttet til Olav den Hellige. Kultursenteret omfatter kulturhus, Spelet om Heilag Olav og et folkemuseum med cirka 30 bygninger. Middelaldergården Stiklastadir med langhus er åpen for opplevelser og aktiviteter for hele familien.

Gammelt, langt og skeivt trehus.
Middelaldergården Stiklastadir er den siste tilveksten til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Foto: Wikimedia / © NAF
Foto: Wikimedia / © NAF

I Stiklestad Amfiteater finner vi Dyre Vaas rytterstatue av Olav den hellige. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har Olavsrosa.

Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180. Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav den hellige falt 29. juli 1030 under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen har lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Arkitekten antas å være erkebiskop Øystein Erlendsson.

Stiklestad kirke. Bygget i stein.
Dimensjonene på Stiklestad kirke vitner om den posisjon Stiklestad hadde i middelalderen. Foto: Wikimedia / © NAF
Foto: Wikimedia / © NAF

På halve strekningen mot Steinkjer vil vi ha Leksdalsvatnet på venstre side. Lundselvoset naturreservat på østsiden av vatnet og Lyngås-Lysgård fuglefredningsområde i sørøst ble begge opprettet i 1984 og gjort til Ramsarområde i 2013.

Fire kilometer etter Leksdalsvatnet ligger Henning kirke. Dagens kirke er fra 1872, men kirkestedet er gammelt og nevnt av erkebiskop Jon i 1289.

Etter kirken vil vi anbefale en avstikker til Kulturgården Bjerkem. Den har et typisk trønders firkanttun og ligger fritt til på en morenerygg. Garden har vært i samme slekta i cirka 400 år og har vært i drift i mellom 1000 og 2000 år. Her drives økologisk korn- og mjølkeproduksjon, og på bunadburet produseres den rekonstruerte Nord-Trønderbunaden. Garden har 12 overnattingsplasser og serverer egne matretter og ølsorter.

Nærmeste nabo er Solheim rideleir som Bjerkem har et godt samarbeide med. Hver sommer har de utstillinger med kunst- og folkedrakttema. Kulturgården Bjerkem har Olavsrosa.

Vår omvei slutter i møtet med E6, men det er mange gode grunner til å besøke Steinkjer. Her er tre av dem:

Egge Museum omfatter et 860 mål stort området, og her finnes spor etter hele den menneskeskapte historien fra steinalder og fram til i dag. I vikingtiden var Egge et høvdingsete, og mektige personer levde sine liv her ifølge Snorre Sturlason.

Steinkjer er en av landets mest vellykkede og best bevarte gjenreisingsbyer etter at bombingen 21. april 1940 ødela over 80 prosent av bygningene.

Bølareinen, på veien til Snåsa, bør du også stoppe opp ved. Her kan du se resultatet av at en veidemann for ca. 6000 år siden satt og risset en rein i full størrelse inn i berget ved Bøla.



Fant du det du lette etter?