Fra vidde til fjord

Når du reiser fra Røros til Glåmos, kan du velge å følge FV564 via Orvos eller krysse Glomma og følge FV30 nordover. Gjør du det siste, er er det en god ide å følge den noen kilometer ekstra nordover og besøke Ratvolden, Johan Falkbergets (1879–1967) hjem. Han skapte verdenslitteratur med utgangspunkt i Røros kobberverks historie.

Hjemmet til Falkberget gir innblikk i forfatterens liv og diktning. Når dere først har parkert bilen på Ratvolden, er det også mulighet for å ta en tur til Mugg gruve som er en tre kilometers gåtur fra parkeringsplassen. Her er det en infotavle med oversikt over flere turmuligheter i området.

På Glåmos ligger Kuråsfossen Kraftstasjon fra 1896. Kraftstasjonen ble bygd av Røros Kobberverk for å gi kraft til Storwartz og Kongens gruve, og kraftstasjonen var den første i Norge til å føre høyspent fram til forbrukersted. I dag er den et museum med gamle turbiner og annet elektrisk utstyr. Det er omvisning etter avtale i sommerhalvåret.

Ved den nordvestre enden av Aursunden ligger Molinga Naturreservat, et viktig hekke- og rasteplassområde for fugl. Molinga er et av Rørosregionens mest artsrike våtmarksområder i trekktida.

Omtrent seks kilometer fra Glåmos ligger Sakrisodden med Norges sjeldneste plante, Sibirstjerna (Aster Sibiricus).

Endepunkt for denne omveien ligger i nordvest, men her langs Aursunden kjører vi rett østover. Vi befinner oss på solsiden, men du vil se frodige bygder også på den andre siden av sjøen.

Like før vi skal svinge nordover på FV705 kommer vi til Bryningsvoll og gården Kalsa. Det er ingen fast åpningstid der, men er vi heldige kan vi få kjøpt kaffe og tradisjonell bakst. Her foregår alt på gammelmåten; baksten eltes, kjevles og smøres for hånd og stekes på takke.

Aursunden var lenge den offisielle starten på Glomma. Nå er kildene definert lengre inne på fjellet, ikke langt fra FV705, dit vår vei skal gå.

Ved kommunegrensa mellom Tydal og Røros ligger sameboplassen Fjellheim. Områdene rundt sjøene Rien, Riasten og Langen er et viktig kjerneområde for sørsamisk reindrift og hører i dag til Gåbrien Sijte (Riast/Hyllingen reinbeitedistrikt).

Det høyeste punktet langs hele FV705 ligger på Langsvola. Her er veien 920 moh. Videre passerer vi Glommas kilde – Glåmavuggetjønn – på østsiden av veien. Herfra er det 623 kilometer til Glommas utløp ved Fredrikstad. Ved nedkjøringa mot Stugudalen har man storslått utsikt mot det mektige Sylmassivet med Tydals høyeste fjell Storsylen på 1762 moh.

Tydal er en stor hyttekommune, og de fleste hyttene ligger i bjørkeliene rundt Stuggusjøen. Her finnes også flere muligheter til overnatting. Væktarstua hotell er et tradisjonsrikt fjellhotell som tilbyr god atmosfære, tilrettelagte turopplevelser og lokal mat. Naturen rundt Sylan kan oppleves til fots langs Tronhjems turistforenings merkede leder, på ski i velpreparerte løyper, eller fra hesteryggen i lag med turledere fra lokale ridesentre.

Stugudal har også muligheter for camping. En fin avstikker herfra er også å ta Sylsjøvegen fra Stugudalen og inn til Nedalshytta, en betjent TT-hytte (cirka 17 kilometer). Nedalshytta er et flott utgangspunkt for en topptur til Storsylen (11 kilometer en vei).

Før vi kommer til Ås, kan du ta en avstikker til Sør-Trøndelags høyeste fossefall, Henfallet. Fossen er 90 meter høy, og fra en godt tilrettelagt utsiktsplattform er den et mektig skue. Men kjør forsiktig på den åtte kilometer lange grusveien.

Ås er sentrum i Tydal kommune med skole, barnehage, rådhus, idrettshall, dagligvarebutikk og bensinstasjon. Ved Kirkvollen kan man se spor etter den gamle stavkirken som sto her fra cirka 1200 til 1696. Forbi Kirkvollen går også en fem kilometer lang merket kultursti. Fra Tydals nyere historie kan vi nevne Neabyen, et område som viser viktige deler av den storstilte vannkraftutbygginga i Tydal i perioden 1950 – 1980.

I bakkene ned mot Aune ligger Tydal museum og Brekka bygdetun. Her kan man i sommerhalvåret oppleve et levende bygdetun med både tradisjonelle og mer utradisjonelle dyr. Brekka bygdetun byr på spennende aktiviteter for barna.

I Tydal museum formidles deler av tydalshistoria gjennom levende utstillinger. Like ved museet ligger Kistafossen kraftsstasjon som forteller om den første kraftutbygginga i Tydal.

På Aune ligger også Tydals eldste bolighus, Storaunstuggu, bygd i 1666. Her ligger også Tydal kirke som ble oppført som ei Y-kirke i 1696, men som fikk sin nåværende form i 1830.

Lokalmatprodusenten Tydalskjøtt har tilhold på garden Hillmo øvre, og foredler kjøtt fra egen produksjon. Her får man kjøpt blant annet spekepølser, tørkakjøtt og pinnekjøtt basert på økologisk kjøtt og lokale mattradisjoner.

Vi beveger oss over i Selbu kommune, og om lag 30 kilometer fra Tydal kirke ligger Kalvåa bygdetun. For å komme til bygdetunet må vi kjøre over elva Nea. Bygdetunet representerer eldre setertradisjoner og inneholder blant annet et seterhus, løe og et sommerfjøs. På tunet står også en kvernfjellshytte som opprinnelig har stått i kvernfjellet.

Rolset gård ligger langs FV705 bare noen hundre meter etter avkjøringen til Kalvåa bygdetun. Gården var bebodd til 1993, og husene med innbo står slik siste eier forlot dem. Selbu kommune kjøpte anlegget i 1985 og etablerte museum her midt på 90-tallet. Anlegget er et større gårdsanlegg med sju bygninger, våningshus, låve, stall og fjøs, og disse danner et typisk lukket trøndersk firkanttun.

For mange er Selbuvotten det beste varemerket for bygda, og votten finner vi godt dokumentert her i kommunesenteret Mebonden. Det var seterjenta Marit Emstad (1841–1929) som var den første som begynte å strikke med to tråder og gjorde mønsterstrikking populært. Selbustrikkingens historie fra 1850 fram til i dag presenteres i 2. etasje på Selbu Bygdemuseum. Åttebladsrosa eller Selburosa finnes på votter og jakker og Selbu Husflid produserer og selger Selbuvotter og Selbustrikk fra sitt utsalg i sentrum.

Selbu Bygdemuseum ligger i gamle Selbu prestegård ved landemerket Selbu kirke. Her finner vi dessuten en kvernsteinsutstilling, et annet sentralt produkt i Selbus historie. Selbu kirke er en av Trøndelags største landkirker, og den eldste delen er vigslet av erkebiskop Øystein i 1183.

Selbu har den største konsentrasjonen av kvernsteinsbrudd i Norge. Beltet er omkring 30 kilometer langt og halvannen kilometer bredt og omfatter mer enn 1000 brudd. De fleste og største bruddene ligger midt i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.

Kvernsteinsdrifta i Selbu varte i mange hundre år og går tilbake til 1400-tallet og frem til rundt første verdenskrig. Storhetstiden var omkring 1850-70. Da jobbet om lag 300 mann inne i fjellet. Kvernsteinsproduksjonen var i perioder Selbus viktigste næringsvei, og næringa har etterlatt seg mange og dype spor i landskapet. Kulturlandskapet har også spor av eldre ferdselsveier, redskaper og maskinelt utstyr som ble brukt under utvinningen.

Det er lett å tro at du er på andre breddegrader om du finner fram til denne nydelige sandstranda ved Selbusjøen. Vikaengene ligger like ved Årsøya og Selbu travpark og er fem kilometer lang.

Før vi forlater Selbusjøen får vi Granby Gård på høyre hånd. Granby er en av flere «Amerikagårder» i Selbu. «Amerikagårder» i betydningen gårder er oppbygd av selbygger som utvandret til Amerika og senere flyttet tilbake til hjembygda og etablerte seg som gårdbrukere. I den nyrestaurerte låven er det en utvandrerhistorisk utstilling. Granby Gård har åpent i helger i sommerhalvåret og etter avtale hele året. Spesialiteten er kanelboller og kaffe.

FV705 tar oss videre til Nord-Trøndelag og Stjørdal kommune. De viktigste kulturminnene i Stjørdal ligger imidlertid ikke langs denne veien. Vi vil likevel nevne Leirfall helleristningsfelt som en fin avstikker. I Stjørdal finner vi nemlig nær ti prosent av all bergkunst i Norge.

Ved E14, 15 km øst for Stjørdal sentrum, ligger Nord-Europas største helleristningsfelt. Fordelt på fire berg-flater finnes flere tusen figurer. Figurene er hogget i berget over et langt tidsrom fra omkring år 1500 f. Kr. til 200 e. Kr.

Steinvikholm Slott bør du også få med deg. Det nås på FV40 til Steinvika. Ruiner av borgen som Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson bygde i 1525–32 er en firkantborg med to store hjørnetårn.

Hegra Festning er også et naturlig sted å besøke i Stjørdal kommune. Den nås fra E14 via FV26 og videre på smal, bratt og kroket, men godt kjørbar vei. Festningen er en av flere festninger som ble bygd til forsvar mot svenske angrep etter unionsoppløsningen i 1905. Anlegget som ligger i fjellet har til sammen 350 meter med ganger, tunneler og oppholdsrom. Den lengste tunnelen, kanonhallen, er nesten 110 meter lang.

Hegra festning fikk en plass i historien i april/mai 1940 da 284 norske soldater og én kvinne under major Hans Reidar Holtermanns kommando, tok den foreldede og nedlagte festningen i bruk og kjempet mot tyske okkupanter i 25 døgn. Forsøkene på å innta festningen påførte tyskerne store tap av mannskap og materiell, og den bandt opp tropper under felttoget i Norge.