Til Røros om Femundsmarka

Vår omvei starter i Elverum. Byen er kjent som «skoghovedstaden» på Østlandet, men det var forsvarsverkene som ga grunnlag for tettstedsetableringen. Den første skansen, som var plassert på østsiden av Glomma, var Hammersberg og ble bygd i 1683. Elverumske Skieløber Compagnie, som var aktivt fra 1747 til 1826, hadde, som navnet tilsier, også sin plassering på Elverum. I dag foregår mye av den militære aktiviteten på Terningmoen, som blant annet huser rekruttskolen for Hans Majestet Kongens Garde.

Da Norsk Skogmuseum ble grunnlagt i 1954, styrket Elverum sin posisjon som «skoghovedstaden». Museet er et nasjonalt museum for skogbruk, jakt, fangst og ferskvannsfiske, og med over 110 000 besøkende hvert år er museet blant de mest populære besøksmålene i landet. Museet har ferskvannsakvarium, galleri, naturinformasjonssenter og utstillinger. Her vil du finne en egen museumsbutikk og Spisestedet Forstmann. Utendørs vil du finne elvepark, lekepark og et arboretum med ulike treslag og friluftssamlinger.

Glomdalsmuseet, som ligger på andre siden av Glomma, er landets tredje største friluftsmuseum med over 90 bygninger. Glomdalsmuseet er et distriktsmuseum, men utstillingen Latjo drom – om taternes kultur og historie i Norge, har nasjonal status. Museet har kunstgalleri, barneaktiviteter og kafé. Uteområdene på begge museene er velegnet til fotturer, og museene er knyttet sammen med bruer til Prestøya.

Et par andre bruer krysser også Glomma i byen. Den flotteste er Gamlebrua som er om lag 263 meter lang og har åtte spenn. Brua ble åpnet i 1862, og var opprinnelig planlagt som en kombinert vei- og jernbanebru, men toget har aldri krysset Glomma her ved Elverum. I dag brukes brua som gang- og sykkelvei.

Elverum har en lang historie som knutepunkt og handelssted. Sentralt her står Grundsetmart'n som har eksistert i over 400 år. Etter at Festspillene i Elverum ble etablert i 1974, har byen også styrket sin posisjon som kultursentrum. Det finnes mange handelsbyer og kulturbyer, men bare en «skoghovedstad».

Videre langs RV25 nordøstover ser vi sjøer og elver, små tettsteder og gårdstun, og i bakgrunnen ruver fjellene, men det er skogen som dominerer. Langs denne omveien har skogen vært grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskapning. Nå kan skogen bli det grønne gullet for hele kongeriket. I dag vet vi at alt som kan lages av olje, kan lages av tre. De skal altså ikke bare bli til panel og papirmasse de trærne vi passerer – de representerer en fornybar energikilde. Nå kan det til og med bli flybensin av tømmerstokken!

Etter cirka tre mil er vi framme ved Osensjøen. Skogsdrifta i Norge startet selvfølgelig lenge før jernbanen ble bygd og bilen var oppfunnet. Den gang ble tømmeret transportert på elver og innsjøer. Her ved Osensjøen ble det drevet fløting fra siste halvdel av 1700-tallet frem til 1984. På Sørlistøa Fløtermuseum er det fremdeles mulig å vekke til live minner om fløtingseventyret.

M/S Trysilknut ble bygget som slepebåt i 1914, og brukes nå i turisttrafikk. Et annet minnesmerke over fløterhistorien er Støa Kanal ved RV25, 37 km øst for Trysil sentrum. Her ble tømmeret løftet 13 meter for å komme over i et nytt vassdrag.

På veien mot Trysil passerer vi Grøndalen Søndre Gård, en gammel skogbrukseiendom fra begynnelsen av 1700-tallet. Flere av de 18 gamle bygningene er restaurert, og på eiendommen er det oppført et nytt herregårdshus inspirert av svensk arkitektur fra midten av 1700-tallet. Feriehus med selvhushold må bestilles på forhånd.

Vi skal følge RV25 over Trysilelva og fortsette på FV572 mot Innbygda. Nærmeste nabo til veikrysset er Nybergsund. Nybergsund er kjent som stedet hvor Haakon VII, kronprins Olav og regjeringen oppholdt seg etter å ha nektet å gå med på tyske krav etter angrepet på Norge i 1940. Nybergsund ble bombet fordi Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen søkte tilflukt her. Etter krigen ble det reist en bauta og anlagt en park her til minne om hendelsen.

Bakeriet i Nybergsund sentrum var i drift frem til midten av 80-tallet. I dag er det museums-bakeri underlagt Trysil/Engerdal museum. Bakeriet er åpent om sommeren.

Trysil-Knut var en myteomspunnet skiløper fra Trysil som ble rikskjendis da filmen Trysil-Knut ble produsert i 1942. Men uten Bernt Lunds episke dikt fra 1861 hadde det ikke blitt noen film. En statue av Trysil-Knut, utført av Skule Waksvik, ble i 2002 avduket i Trysil sentrum. Uten betydning for utviklingen av det kommersielle produktet har nok ikke den legendariske skikkelsen vært.

Det første permanente skitrekket i Trysil ble åpnet i 1966. I dag finner du over 30 heiser og nesten 70 nedfartsløyper her. Også i sommersesongen er her mange tilrettelagte aktiviteter og gode muligheter for ferdsel i skog og mark. Trysil-Knut Skimuseum og Opplevelsessenter formidler norsk skihistorie fra 1700-tallets Trysil-Knut og fram til i dag. Hallgeir Brenden, Elling Rønes, Johan Sætre, Halvor Næs, Anita Moen og flere andre lokale skihelter har fått sin plass på skimuseet.

Trysil Bygdetun må du også besøke. Det regnes for landets eldste bygdemuseum, og ble stiftet allerede i 1901. Museet omfatter i dag våningshus, driftsbygninger og utmarksbebyggelse – i alt 21 bygninger. De viser hvordan folk i Trysil levde på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Den eldste bygningen er fra rundt 1650. I lia bak tunet har museet et komplett seteranlegg.

Monumentet over Einar Skjæraasen er utført av Ørnulf Bast og står ved Trysil kirke. Skjæraasen skrev dikt på Trysil-dialekt, og av hans mest kjente dikt er «Danse mi vise, gråte min sang», «Du ska itte trø i graset» og «Vandringsvise».

I sentrum finner vi minnesmerker over lyrikeren Halldis Moren Vesaas, forfatteren Sven Moren og skiløperen Hallgeir Brenden. Trysil kirke ble innviet i 1861.

Gården Mora ligger en mils vei nord for Trysil sentrum. Gården var fødested til Sven Moren, Halldis Moren Vesaas og maleren Torleiv Moren. Gården er i privat eie.

Ved Jordet kommer FV215 fra Rena, og FV577 tar av mot Eltdalen. Nordre Trysil Kirke er fra 2000, men sagnet forteller at det sto en kirke i Jordet i tidlig katolsk tid.

Ved innsjøen Engeren går fjellet 460 meter nesten rett opp til en fjellrygg som kan gi assosiasjoner til Besseggen. Dette er Skagsvola, en attraksjon som kan ta pusten fra både store og små. For å komme dit kan du ta til venstre på FV581 ved Engerneset. Etter syv kilometer tar du en grusvei til høyre og følger denne vel fire kilometer. Turen går inn fra baksiden av fjellet med start på Brunsdalssetra – en rundtur på nesten en mil.

FV581 er også en alternativ rute til Femundsmarka. Veien går langs Trysilelva og kommer inn på FV217 sør for Sølenstua. Den går til Isterfossen.

Vårt turforslag går videre nordover på FV26 langs Engeren. Innsjøen er 17 kilometer lang, og midt på går grensa mellom Trysil og Engerdal. Like nord for kommunegrensa kaster elva Røa seg ned mot Engeren i viltre stryk. Det er skiltet vei til utsiktspunkt med benker og toalett.

I kommunehuset i Engerdal Sentrum kan du se premiesamlingen til Gjermund Eggen. Utstillingen rommer også skiutstyr fra Eggen Skifabrikk og brødrene Jo og Gjermund Eggens skikarriere. Gjermund ble det store midtpunktet under VM på ski i Oslo i 1966 med gull på 15 og 50 kilometer og på stafetten. Statue av Gjermund Eggen står ved siden av skimuseet.

På motsatt side av veien ligger Engerdal kirke, en langkirke i tre fra 1873. I Engerdal finnes Norges sørligste samiske reindrift, og rein kan ofte ses i den nordre halvdelen av kommunen.

Etter å ha kjørt ti minutter nordover fra Engerdal sentrum skal vi svinge til venstre inn på FV653. Et alternativ er å fortsette RV26 mot Blokkodden Villmarksmuseum og tettstedet Drevsjø. Sølenstua Camp og Hytter ligger sentralt på Sølenstua. Her finnes det muligheter for å leie både små og store hytter. Stedet har en romslig oppstillingsplass for campingvogner, og rikelig med plass for de som ønsker å sette opp telt.

Galten Gård er også et fint alternativ å besøke. Stedet har vært møtested for sportsfiskere siden advokatbrødrene Smith fra London kom hit tidlig i forrige århundre. Gården har til alle tider vært en familiebedrift, og har drevet med kombinasjonen turistnæring og melkeproduksjon.

Galten Gård ligger 200 meter fra Galtsjøen og like i nærheten av Femundselva. Gården har eldre bebyggelse, og kan tilby overnatting i komfortable hytter og leiligheter, og i rom i hovedbygningen. Måltider serveres i sommersesongen; hjemmelagede spesialiteter med råvarer fra nærområdet.

Svinger vi til høyre i krysset med FV26, kommer vi til Femundtunet. I tillegg til campingplassen har Femundtunet hotellrom, leiligheter og hytter. I hovedbygning fra 1800-tallet serveres alle måltider.

Like øst for Femundtunet starter Elgåveien til Femundsmarka nasjonalpark.

Nordover mot Sorken følger veien Femunden. Sorken Vestre gård er fra 1700, og stedet tilbyr overnatting. I sommersesongen serveres setermat.

Etter Sorken svinger veien mellom småsjøer, furumoer og kamper fram mot Elgå. Femundsmarka Nasjonalparksenter med utstillinger og informasjon ligger her ved inngangsporten til nasjonalparken. Ute er det en naturlekeplass. Her stopper bilveien, og du må vandre til fots, eller ta båten videre.

På Elgå er det flere muligheter for overnatting og bespisning.

Vårt turforslag fortsetter på FV26 over Isterfossen. Vi har krysset dette vassdraget tidligere. Første gang var like nord for Nybergsund. Da het det Trysilelva. Fra Trysil fortsetter elva inn i Sverige og får navnet Klarälven. Dette navnet blir brukt på mange nettbaserte kartløsninger, også på norsk side. Elva starter som Femundselva som renner ut fra Galtsjøen. Den har sin tilførsel fra Femunden og Isteren via Isterfossen.

Isterfossen er det første stedet vi kommer til når vi svinger til venstre på FV26. Til høyre har vi innsjøen Isteren, og etter en snau mil kommer vi til Haugsetvollen. Det var her Anna Widén (1890-1973), eller Anna i Ødemarka som hun ble kjent som etter Dagfinn Grønnosets roman, levde. Hun levde et strevsomt liv, og hun var den siste som forlot garden. Hun døde i 1973. Haugsetvollen er i privat eie.

Vi skal følge FV28 gjennom Tufsingdalen til Os. Noen kulturminner ligger langs veien, andre betinger at vi tar en avstikker. Jonasvollen og Femundshytta er i den siste kategorien. Avkjøringen ligger om lag fire mil etter Isterfossen. Jonasvollen og Femundshytta er små idyller på vestsiden av Femunden, og begge er anløpssteder for M/S «Fæmund II».

Ved Femundshytta ble det i 1739 etablert en smeltehytte under Røros Kopperverk. Rester av smeltehytta og virksomheten der er fremdeles tydelige. Her er det nå et trivelig overnattingssted.

Ved Narsjøen ligger grenda Narbuvollen. Narbuvoll kirke er fra 1862, og den eneste av stein i Nord-Østerdal. Det var Røros kobberverk som nektet bruk av tømmer da skogen var viktig for gruvedriften. Narbuvoll skole ble bygget i 1876, og var i bruk fram til 1955. Skolestua er restaurert og innredet som et skolemuseum.

Den neste grenda er Narjordet. Her finner vi hovedanlegg for Os Museum, Oddentunet. Hovedbygningen fra tidlig 1800-tallet er påvirket av trøndersk byarkitektur med en påbygd, panelt østerdalsstue. Odden lå i hovedleden for trafikken mellom Røros over Femunden til Dalarne i Sverige. Gården ble fredet i 1924, men var bebodd helt fram til 1967.

Vår omvei går om Os sentrum. Her skal vi krysse Glomma og finne fram til FV531. Før du ankommer Røros, anbefaler vi deg å ta turen innom Galåvolden Gård. Iskrem fra Galåvolden produseres av eggeplommer, egen mjølk, økologisk fløte og tjukkmjølk fra Rørosmeieriet, og lokalt blir det hevdet at dette er Norges beste is. I eget gårdsutsalg finner du også oster, kaker og kjøttprodukter fra gården.

Å komme til Røros er alltid en opplevelse. Tre hundre år med bergverksdrift skapte et mangfold av kulturminner spredt over et stort område. Røros Bergstad og Circumferensen er da også på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, Smeltehytta og Olavsgruva er noen eksempler på hva du bør besøke. En tur innom Røros Turistkontor for å få informasjon om kulturminner, aktivitet-er og turforslag er vår beste anbefaling.

Femundsmarka nasjonalparksenter ligger i Doktortjønna friluftspark, fem minutters gange fra Røros sentrum. Senteret har utstillinger om -Femundsmarka nasjonalpark, Femunden, og andre verneområder i Rørosregionen. Utendørs finner du en kopi av tømmerrennene i Femundsmarka.

Det er et eget aktivitetsrom for barn inne på senteret. Fra Bergstaden Røros er også Femundsmarka nasjonalpark lett tilgjengelig fra nord-vest. Et godt alternativ er å kjøre Femundveien ut av Røros til Synnervika.

Femundsmarka nasjonalpark ligger i et særpreget fjellområde mellom sjøen Femunden og svenskegrensen. Nasjonalparken ble opprettet i 1971 for «å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt skog- og fjellområde, å bevare landskapsformer med blant annet det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, sjøer og vannsystemer, og å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv». Den dekker et område på 597 km².

Femundsmarka er et eldorado for turgåere, padlere og fiskere, men området har også mye å by på for den som er interessert i kultur og historie. Nasjonalparksentrene finner du på Elgå og Røros. På Femunden har rutebåten «Fæmund II» vært i drift siden 1905. Tidligere var tømmersleping og godstrafikk en vesentlig inntektskilde, men i dag er det persontrafikken som utgjør hovedinntektskilden.

Femundsmarka nasjonalpark ble opprettet i 1971, og har gjort sitt til å opprettholde behovet for rutebåt på Femunden. Daglige avganger om sommeren er koordinert med buss fra Røros stasjon.