Før du kommer til Tunnsjørøyrvika får du imidlertid en god kikk på Tunnsjøen og den dominerende øya midt i sjøen. Den bærer det staselige Gudfjelløya og er Norges høyeste innlandsøy. Toppunktet er hele 455 meter over vannflaten i Tunnsjøen. Øya kalles også Tunnsjøguden.
Navnene Gudfjellet og Tunnsjøguden knytter seg til et samiske offersted som ligger oppe på fjellplatået. På offerstedet er det en stor stein like ved en markant revne i fjellet.
Det er mange sagn omkring offerritualene på stedet, trolig rene vandrehistorier. Et sagn sier at offeret skulle kastes ned i sprekken – det kunne være både gjenstander og levende rein. Et annet sier at når de gamle ikke lenger kunne følge med på vandringene etter villreinen fra kyst til innland, ble de fraktet ut til Tunnsjøguden. Her fikk de valget mellom «renskyss» eller «kaldbad». Valgte de skyssen, ble de bundet til en pulk og skjøvet utfor stupet på sørsiden av øya. Valgte de kaldbadet, ble det hugget et hull i isen og de gamle ble bundet på hender og føtter før de forsvant ned i Tunnsjøens evige mørke.
Vil du selv se offerstedene må du enten ta deg til øya med egen båt eller leie skyss. Øya er lett å bestige, og det er en merket sti opp fra vestspissen. Når du først besøker Gudfjelløya bør du også ta en titt på de sørlige delene hvor det er en helt spesiell flora, blant annet med en særpreget almeskog. Området er fredet.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det opprettet et skiferbrudd på øya. Denne skiferen var løs og lett å bearbeide. Mange av bygningene i grenda Gjersvika ble tekket med skifer fra Gudfjelløya. Det er i dag èn gård på øya. Denne ble reist i 1878. Fra 1884 har den tilhørt samme slekt. Der drives i dag jord- og skogbruk, turisme og sauehold.
Rundt Limingen
Videre langs FV363 er neste stoppested nettopp det nevnte Gjersvika. Her har det også vært drevet gruvedrift etter kobber i et par perioder, senest på 1990-tallet. I dag er hytteutleie og salg av fiskekort en god grunn til å stoppe. Det er mange gode fiskevann også i dette området og det er best å ha formalitetene på plass.
Blant de gode fiskevannene hører også Limingen. Med sine vel 93 kvadratkilometer er den Norges 8. største innsjø. Sjøen ligger 418 moh. og på sitt dypeste er den 192 meter. Også denne innsjøen deler Røyrvik kommune med Lierne, og også denne er regulert. Litt spesielt er det imidlertid at vannet fra norske Limingen utnyttes i et svensk kraftverk. Fallet fra Limingen til Kvarnbergvatnet i Jämtland utnyttes nemlig i Linnvasselv kraftverk, som er et svensk-norsk fellesprosjekt. Dit kommer du om du tar FV346 fra kommunesenteret i Røyrvik mot sør langs østsiden av Limingen. For å komme til kommunesenteret må du ta en avstikker fra Gjersvika på FV773 mot øst og nord.
Underveis ligger Børgefjellsenteret, litt nord for fylkesveien. Det at de har fått Olavsrosa borger for at det er et tradisjonsrikt og trivelig sted.
I og rundt Røyrvik sentrum ligger det også flere trivelige overnattingssteder, som Limingen Gjestegård og Røyrvik fjellstue. Fra kommunesenteret går også veien nordover til Namsvatnet. Ved Namsvassgardan, sør for veiens endepunkt, er det muligheter for å få båtskyss over vannet for dem som vil gå turer i Børgefjellområdet.
Børgefjell nasjonalpark
Dette vernede området er på hele 1447 kvadratkilometer og ligger for det meste i Røyrvik og Hattfjelldal kommuner. Storparten er fjell, med Kvigtind på 1703 meter som høyeste punkt. Stort sett er det et bølgende fjellparti med rolige former og et utall av elver og vann, som gjør naturparken til et eldorado for sportsfiskere.
Faunaen, som omfatter 17 dyrearter og 71 fuglearter, er meget variert. En og annen bjørn vanker her, ulv er observert og jerv og gaupe har fast tilhold. 295 høyere planter er registrert. Fjelltjæreblomsten synes å foretrekke metallholdig jordbunn. Arten kan til en viss grad brukes til botanisk malmleting. I
Børgefjell er du stort sett alene med naturen og opplevelsene. Lite er tilrettelagt i form av hytter, bruer eller merkede stier.
Tilbake til Namsskogan
Fra Gjersvika går vårt forslag til omvei vestover på FV773 mot Namsskogan igjen. Det er også en villmarkskommune med store uberørte skog- og fjellområder. Her er det gode jakt-, fiske- og turmuligheter.
Du kommer inn i kommunen en kilometer før du kommer til den drøyt to kilometer lange Steinfjelltunnelen. Tidligere gikk veien over fjellet og var selvfølgelig mye mer værutsatt. Til gjengjeld mister de veifarende flere gode utsiktspunkter. Gamleveien eksisterer imidlertid ennå om enn den er smal og av varierende kvalitet.
Har du lyst på enda en omvei på omveien har du derfor en mulighet. Kjører du gjennom tunnelen vil du også finne noen flotte utsiktspunkter så snart du kommer ut på vestsiden.
Litt lenger fremme langs veien kan du velge om du vil fortsette ned til Brekkvasselv og møtet med E6 der eller ta nordover Finnvolldalen mot kommunesenteret i Namsskogan og E6 der. Det siste alternativet er kortest om du er på vei nordover mot Nordland, og da får du også med deg turen gjennom et overraskende frodig jordbrukslandskap. Både i Brekkvasselv og i Finnvolldalen er det overnattingsplasser. Det er det også i Namsskogan.
Et par kilometer sørover langs E6 fra kommunesenteret ligger Bjørhusdal skolekapell. Det ble oppført som skole i 1887, men ble bygget om til kirke ti år senere. Det er i dag Namsskogans viktigste kulturminne. Når du først er ute og kjører omveier i områder, bør du nok ta en sving bortom der også.
