13 prosent av befolkningen er fremdeles sjøfolk og fiskere, og det er visstnok norsk rekord. Bøndene på Utsira i dag er deltidsbønder med okser og villsau på gårdene.
Et viktig innslag er også her fyret på toppen av Utsira, bygd i 1844 med Norges høyeste lyshøyde på sine 78,2 meter.
To merkete naturstier med skilt med opplysninger underveis svinger seg gjennom kulturlandskapet. To 45 meter høye vindmøller ble satt opp som et prøveprosjekt av Norsk Hydro. Ved hjelp av hydrogen og brenselsceller viste prosjektet at det er mulig med jevn forsyning av elektrisitet til et helt samfunn.
Skogen har gjemt seg
At vinden er kraftig her ute er det forresten ikke vanskelig å se. Det som finnes av skog har gjemt seg godt nede i små daler og raviner. Er du i tvil om at vinden kan forme trær bør du se på det som vokser i gavlveggen på bedehuset i på Utsira. Der har vinden sørget for å blåse vekk alt som stikker over hustaket og treet er blitt formet etter taket.
Museum for sildefiske
Utsira kan dessuten by på museum med båter og utstyr som ble brukt under sildefisket som pågikk rundt øya fram til 1950-tallet og gode fiskemuligheter for dagens turister. Utsira har i sesongen to spesielle spisested og gode overnattingsmuligheter hos Sildaloftet, eller i Haugesund turistforenings hytte Nordvikgården.
Utsira havn er hovedpulsåren i dette øysamfunnet som ligger 18 kilometer fra fastlandet som en siste utpost mot storhavet. Utsira fyr er Norges eneste tvillingfyr. Det er fredet, men huser i dag både galleri og utstillinger. Det holdes også omvisninger i fyranlegget.