Hjelm er det viktigste sikkerhetsutstyret du kjøper, men utvalget er stort og modellene mange. Og prismessig er forskjellene enorme.
Her er en oversikt over hva du bør tenke på når du skal kjøpe ny hjelm.
Få tilgang til dette innholdet og mange andre fordeler når du melder deg inn.
Det finnes et rikt utvalg av motorsykkel-hjelmer. De har ulik form og fasong, noen er åpne, andre er lukket. Noen har innebygget solvisir, andre ikke. Men selv om utvalget er stort kan man begrense det ganske mye etter hvilken type hjelm man ser etter. Her er de vanligste hjelmtypene:
Det er påbudt å bruke hjelm når man kjører motorsykkel i Norge. Dette gjelder både for fører og for passasjer. Også passasjerer i sidevogn skal bruke hjelm.
Men det er ikke nok å ta på seg den gamle sykkelhjelmen eller slalomhjelmen fra den gang man drømte om en alpinkarriere. Motorsykkelhjelmer skal være godkjente etter ECE-normen. Dette kan du selv sjekke ved å se om hjelmen er merket med en “E” som står inne i en sirkel. I sirkelen står også et nummer. Dette er et godkjenningsnummer og vil variere. Finner du ikke dette i hjelmen du ser på, eller i dokumentasjonen som følger hjelmen, er den med all sannsynlighet ikke godkjent til bruk på motorsykkel. I tillegg skal det følge med instruksjonsbok på enten norsk, svensk eller dansk.
Hele regelverket for kravene til motorsykkelhjelmer finner du i paragraf 42-1 i Kjøretøyforskriften.
Motorsykkelhjelmer har en dobbelt beskyttelse. Ytterskallet fordeler kollisjonskreftene og skal forhindre at spisse gjenstander trenger igjennom hjelmen. Selve dempingen av slaget skjer i laget mellom hjelmens ytterlag og for. I de fleste tilfeller består dette laget av EPS-skum som kan minne om isopor. Det er i dette laget kollisjonskreftene absorberes ved at materialet komprimeres og deformeres. Derfor skal man aldri bruke en hjelm som har vært innblandet i en ulykke eller som er mistet i bakken. Selv om hjelmen ser uskadet ut kan skumlaget være skadet. Det kan være fatalt i en ulykke.
Selve ytterskallet er enten laget av ulike plasttyper eller av kompositt. De billigere hjelmene har ofte et ytterskall av plast, som er rimeligere å produsere, enn støpte hjelmer der ytterskallet ofte er av karbon, aramid, glassfiber eller andre typer av fibre – eller en kombinasjon. Denne typen av ytterskall er ofte lette, svært motstandsdyktige og dyre.
En annen fordel med støpte hjelmer er at de tåler aldring bedre, mens hjelmer der ytterskallet er av plast kan reagere negativt på UV-stråling og om man søler for eksempel bensin på dem. Men uansett hvilket ytterskall du har på hjelmen din anbefaler ekspertene at man bytter hjelmen senest hvert femte år. Dette skyldes at hjelmens interiør gir etter og mister sin form. Det betyr at hjelmen ikke lengre sitter optimalt.
For at hjelmen skal gjøre jobben den er satt til må den festes. Kjører du uten å feste kinnreimen vil hjelmen med stor sannsynlighet fly av hodet ditt i et velt. Enkelte kjører også med klapphjelmen åpen. Det er i mange tilfeller ikke lurt fordi mange av disse hjelmene ikke er konstruert eller godkjent for denne typen av bruk. Men det finnes unntak, i så fall står det i instruksjonsboken til hjelmen din.
Og om du tenker på å dekorere hjelmen med klistremerker eller en kreativ lakkeringsjobb bør du glemme det. Løsemidlene kan i verste fall skade hjelmens ytterskall slik at det krakelerer eller svikter når du trenger det som mest.
Utvalget av ulike visir er stor – og til din hjelm kan det finnes en rekke ulike visir å velge mellom. De fleste visir består av enten Makrolon eller Lexan, som er gjennomsiktig polykarbonat. Disse er harde, tåler slag og splintrer ikke. Den europeiske normen for hjelmer (ECE 22-05 og senere) setter flere krav til hjelmens visir. Foruten optisk kvalitet er det krav om at de skal være motstandsdyktige mot riper og ha en viss størrelse i forhold til sikt. Tester ADAC har gjennomført viser i mange tilfeller at selv om visiret holder seg godt innenfor kravene i forhold til ripebestandighet er motstandsdyktigheten mot riper på hjelmen med dobbeltvisir (Pinlock) ofte ikke gode nok.
Om du bruker visir som har en speilende overflate eller har en toning må disse være godkjente for bruk på vei. I tillegg må de bare brukes på dagen i godt lys. Noen hjelmer har i dag visir som automatisk tones ned i sterkt sollys. Vær oppmerksom på at disse trenger noe tid på å tilpasse seg, noe som kan bety at du mister sikten om du for eksempel kjører inn i en tunell.
Regn fører ofte til dugg på hjelmens visir. Velg en hjelm som enten har dobbelvisir (Pinlock) eller som er behandlet for å motvirke duggdannelse. Det er en viktig investering i egen sikkerhet. Spray og andre midler som skal hindre dugg fungerer ofte godt en kort stund, men er ingen langvarig løsning. Det er heller ikke folie som du legger over innsiden på visiret for å hindre dugg. Ikke bare er disse vanskelig å legge på uten at det danner seg luftbobler, de er også såpass kostbare at du like gjerne kan investere i et skikkelig visir.
Visiret lever et tøft liv. Det utsettes for vær og vind, insekter og annen slitasje. Kombinasjonen kan føre til at du mister sikt – og spesielt ille kan det bli i motlys.
