Den første sommeren med Arkitekten

Kenny hadde akkurat skaffet seg et par nye hengekøyer, og var ivrig etter å få hengt dem opp. Men oppe i høyfjellet var det begrensede muligheter, så køyene måtte vike for teltet som heldigvis også var med. For de som har vært på høyfjellet en varm sommerdag, etter at myggen har klekket, kommer det neppe som en overraskelse at myggen er rimelig selskapssyk. Så når vinden løyet for kvelden, kom de seg rimelig fort inn i teltet. Men dette var langt fra siste gangen de skulle bli spist levende på turen.

Dagen etter ble en god kjøredag, og Kenny var godt fornøyd da de ankom Lervik, litt sør for Namsos. Nå var de inne på fylkesvei 17, også kalt «Kyst-riksveien». De hadde kost seg hele dagen, og nå gjaldt det å finne en fin plass til hengekøyene. Det fant de i Kobbsteinvika, og når køyene var oppe med utsikt utover vannet, fikk de seg en svømmetur i det deilige vannet før de lagde middagen sin i fjæra. Tenk at vannet i Trøndelag kunne være så deilig!

Den kjedelige transportetappen var ferdig, og herfra skulle de finne småveier nordover og ta seg tid til å nyte. Derfor fulgte de Fv 769 og 771 ut over alle øyene i det som betegnes som Nordens Venezia. I dette området snirkler veien seg langs vannet og over broer mellom øyene. Dette området er nesten verdt en egen tur om du ikke har vært her oppe før. Landskapet er vakkert med små forblåste øyer ut i havgapet.

Ved Holm er de tilbake på Fylkesvei 17 og tar ferge til Vennesund. Dette er allerede dagens andre ferge, og Kenny elsker det. Da kan han brife litt oppover langs fergekøen, stille seg foran alle bilene, og gjerne mellomgasse litt slik at alle i fergekøen får med seg at han kommer. Kenny er dessuten ganske sosial og liker å stå der på fergekaia mens han prater med alle som går forbi. Arkitekten derimot, er utpreget introvert og har ingen behov for å stå der på fergekaia å skryte. Hun liker seg best når det bare er henne og Kenny. Begge nyter imidlertid den flotte fergeturen over til Vennesund i fulle drag.

Det er ganske tett mellom fergene oppover Kystriksveien, og disse er stort sett timet slik at du rekker neste ferge om du ikke finner på for mye tull. Ypperlig, synes Kenny, mens Arkitekten stritter imot. Hun hater å forholde seg til tidstabeller og stopper alle tenkelige steder uten tanke for når neste ferge går. Det ender med ganske lange ventepauser etter neste ferge, da den ferga de burde ha rukket stort sett akkurat har gått.

Det finnes ikke mye som slår Nordlandskysten i dette været. Naturen er spektakulær. De ankommer Brønnøysund utpå ettermiddagen og leier seg ei lita hytte hos Anna Jensen på Mosheim Camping. Campingplassen er preget av figurer og kunstverk som gir stedet en spesiell sjarm – nesten litt «Redneck-aktig».

Kystriksveien (Fv 17) fra Brønnøysund til Mo i Rana er en av de mest pittoreske veistrekningene i Norge. Den er en uforglemmelig blanding av fjorder, øyer, fjell og kystlandskap. Det er nesten som om naturen har laget en egen scene for motorsyklister, med veier som svinger seg gjennom fjellpass og langs skjærgårder, hvor hvert eneste blikk gir et nytt, flott landskap.En av de beste delene av Kystriksveien er turen over Velfjorden og Leirfjorden, hvor fergene byr på vakker natur. Som motorsyklist har du fordelen av å kunne kjøre først om bord, noe som gir en ekstra dose frihet på turen, og gjett om Kenny liker denne ordningen! Det er nesten som å ha VIP-billett på ferga.

Lenger nord, på vei fra Forvik til Tjøtta, får de en fantastisk utsikt mot De Syv Søstre, den imponerende fjellrekka ved Sandnessjøen. Fjellene reiser seg dramatisk fra havet og skaper et landskap du virkelig bør oppleve. Hver topp har sitt eget unike preg, og synet av disse fjellene i sollys, med sjøen som speil, er et syn de begge nyter.

Etter Mo i Rana tar de E6 over Saltfjellet. Kenny har for lengst forstått at de må ta noen snarveier dersom de avsatte to ukene skal holde. Her over fjellet er landskapet i sterk kontrast til kysten, med rå fjell og vidder.

Ved Polarsenteret er du nesten garantert å møte andre motorsyklister på vei mot sitt store mål: Nordkapp. De tar ofte raskeste vei, helt uvitende om alle perlene de kjører forbi. Kenny forsøker å overtale en italiensk scooterfører til å droppe Nordkapp og satse på småveiene langs kysten i stedet. Det er helt håpløst. Italieneren, som har utstyrt scooteren med kofferter både foran og mellom beina, i tillegg til sidevesker og toppbokser i to etasjer, har bare ett mål i sikte: Nordkapp.

Ved Aspenes kommer hengekøyene igjen opp med flott utsikt utover Salten. Mens Arkitekten disker opp med en nydelig middag på primusen, farges himmelen gul og rosa i den lave kveldssola. Sjøen ligger som en speilflate og dobler effekten av den flotte himmelen. Myggen stortrives, med ideelle forhold for å forsøke å få seg et ferskt måltid, bestående av Kenny som hovedrett og Arkitekten som dessert.

Neste morgen er lyset annerledes, men det er ikke mindre vakkert av den grunn. Når en nise dukker opp i overflaten bare noen meter unna der de to nyter morgenkaffen, får de den beste starten på dagen du kan tenke deg.Veien barer nordover langs E6, med en avstikker langs Målselva, forbi vakre Dividalen.

Kenny og Arkitekten har fått låne en nyinnkjøpt leilighet i Tromsø. Kjøpet er så ferskt at eierne ikke en gang har rukket å flytte inn. Heldigvis er Kenny og Arkitekten rigget for et liv langs landeveien, i hvert fall Kenny. Snart fungerer koffertene hans som spisebord, og på campingstolen sin finner han seg raskt til rette i stua, som har en konge utsikt utover byen. Arkitekten på sin side må stå, da hun har nektet å drasse på en campingstol hun aldri får brukt for. Verst for henne, tenker Kenny.

Det blir noen fine dager i Tromsø der byen utforskes. De arkitektoniske perlene Ishavskatedralen og biblioteket må selvsagt besøkes. Joda, Tromsø er en by verdt å besøke, slår de to raskt fast.

De tar seg en dagstur ut på Ringvassøya og Skipsfjord, og kjører helt ut til Torsvåg på Vannøya. På returen kjører de forbi en eiendom Kenny har lagt merke til på vei utover. Nå bråbremser han. Eiendommen er full av fantasifulle figurer og skulpturer bygget av tau og ulike garnblåser i glass, plast, tre eller kork. På gjerdet står det «Objekt Park Hessfjord».

Dette vil han se nærmere på, og snart er han i prat med kunstneren selv, tyskeren Klaus Neuhaus, som etter to års planlegging bygde den imponerende parken. På den tre mål store tomta har han etablert over 100 ulike kunstverk. Selv Kenny og Arkitekten blir imponert. Objektene er plassert på ulike måter—stående, hengende eller flytende—avhengig av deres tema. Kenny og Arkitekten får eksklusiv omvisning, med påfølgende kaffe på terrassen.

De må vende nesa sørover igjen,selv om en stor og spennende del av Nord-Norge forblir uoppdaget for denne gangen. Kenny vil til Senja, der har han aldri vært. Først går turen til idylliske Sommarøy. Her kjører de langs flotte strender langs kysten. De bare roper på deg at du må bade, men Kenny lar seg ikke lure. Han vet at vannet er iskaldt, og at han må uti, for å bevise at han ikke er feig, dersom Arkitekten foreslår en badestopp.

Det blir overnatting i telt i Senjahopen. Arkitekten har vært her sommeren i forveien, men for Kenny er dette hans første tur ut på Senja. Landskapet byr på dramatiske fjell, dype fjorder og kritthvite strender, noe som har gitt den kallenavnet "Norge i miniatyr." I dag vil Arkitekten bade, og Kenny kan jo selvsagt ikke være dårligere. Det er såpass friskt at han aller mest lengter tilbake på land - og "svømmeturen" blir kort.

De svinger utom Husøy, det lille fiskeværet kjent fra tv-serien «Da damene dro». Denne øya har vært bebodd i flere hundre år og er Senjas mest aktive fiskevær. På den knøttlille øya har de både skole, butikk og idrettslag. På grunn av sin beliggenhet ut mot havgapet er husene festet med kraftige bolter og barduner for at de ikke skal blåse på havet. Overalt henger tørket fisk på hjell, og fiskeriindustrien er hjørnesteinsbedriften i bygda.

Langs vestkysten av øya stuper fjellene rett ned i havet, mens østsiden har et mykere landskap med skoger og rolige viker. «Nasjonal turistveg Senja» tar deg gjennom noen av de mest imponerende landskapene, med høydepunkter som Bergsbotn utsiktspunkt, Tungeneset og den spisse fjellformasjonen Okshornan, også kjent som "Djevelens tanngard". På utsiktsplattformen i Bergsbotn kjører Kenny like godt ut på selve installasjonen for et bilde mens han skuer utover den vakre naturen, og jammen blir Arkitekten ørlite grann imponert.

Fra det lille fiskeværet Gryllefjord sør på Senja, tar de to ferga over til Andenes. Denne strekningen kan være ganske spennende i ruskevær. På Andenes rager fyret, som er Nord-Norges mest fotograferte bygning, majestetisk i været, og i området rundt finner de restene etter en gammel kirke og festningsverk.

Kenny, som elsker å kjøre grus, har endelig funnet et alternativ. På vestsiden av øya går det en fin grustur sørover. De følger denne veien helt ned til Skjoldehamn, før de kjører opp igjen og over til Sortland. Arkitekten imponerer Kenny i et par sleipe partier med søle og store vanndammer. Dette kan være den store kjærligheten tenker Kenny fornøyd.

Fra Sortland kjører de gjennom Vesterålen og inn i Lofoten. Fra Hadselbrua får de en panoramautsikt over den flotte fjorden. Deretter passerer de Raftsundet, der de spisse tindene fra fjellene speiler seg i det dype vannet. Så er de plutselig i Lofoten med sin postkortutsikt og broene mellom øyene på vei mot Reine og Moskenes, der de skal ta ferga over til Bodø.

Fergen over til Bodø tar 3,5 timer og går seint på kvelden. De finner seg et par ledige benker og forsøker å få seg noen timers søvn. Teltet kommer opp i nærheten av Saltstraumen, og dagen etter følger de Fv17 sørover forbi Ureddplassen, der Norges flotteste vei-dass er plassert med flott utsikt utover mot øyene i Norskehavet. Nå følger de Kystriksveien sørover igjen til Mosjøen, hvor de igjen svinger inn på E6 et stykke.

Ved Namdalseid settes kursen ut mot Fosen, og hengekøyene kommer opp ved et idyllisk lite vann. Igjen er det blikkstille i lufta, noe som gjør at stedets fem billioner mygg våkner til liv. Ikke engang Arkitektens rullings klarer å holde dem unna. Det må samtidig nevnes at Arkitekten kun har røyket syv ganger i sitt liv, inkludert denne. Til slutt kapitulerer de og stormer inn under myggnettet i hengekøyene. Til Arkitektens spørsmål om hva hun skal gjøre med de 100 myggene som ble med inn under myggnettingen, svarer Kenny: "Tenk på noe annet."

Etter å ha kjørt alt de kan finne av småveier på Fosen, ender de to opp på Stadslandet, der de besøker Museet Kystens Arv. Ikke det at Kenny er så interessert i gamle båter, men fordi han har oppdaget en smal liten vei som snirkler seg langs sjøen opp til fergeleiet ved Flakk. Etter å ha overbevist Arkitekten om at det er lovlig å kjøre her, nyter de den fine veien i det flotte været, til tross for at de kun møter fotgjengere langs veien.

Etter overnatting hos venner i Trondheim ruller de to inn foran døra etter 14 fantastiske dager på tur. Og på turen har de lært følgende: