Statsbudsjettet: Dette skjer nå

Når regjeringen legger fram forslag til statsbudsjett i oktober, er det nettopp bare et forslag – ikke en fasit. Hvordan statsbudsjettet for neste år blir vet vi ikke før nærmere jul. Her er NAFs guide til statsbudsjettprosessen.


Papirstabel på et bord, med teksten "Statsbudsjett 2023"
Statsbudsjettet inneholder en mengde dokumenter. Foto: Marius Kromvoll / © NAF

Kommentar av Thor Egil Braadland
Myndighetskontakt i NAF

Regjeringen har foreslått ny engangsavgift på elbiler og økte bompenger på elbil.

Men ingenting av dette er endelig bestemt. Mye kan skje i ukene fram mot jul. Vi forklarer hvordan:

Hvert år i begynnelsen av oktober presenterer regjeringen et forslag til statsbudsjett som gjelder for året som kommer.

I 2022 er det en regjering bestående av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) som legger fram forslaget for 2023. Statsbudsjettet inneholder en samlet oversikt over hva regjeringen mener landet skal bruke penger på, og hvor mye. Noen områder kan få mer, noen kan få mindre, noen får ingenting, noen får penger for første gang.

Budsjettforslaget kan også inneholde forslag til nye lover, orienteringer om regjeringens arbeid eller status på bestillinger som Stortinget har gitt til regjeringen.

Det er Stortinget, ikke regjeringen, som bestemmer

Den dagen regjeringen legger fram statsbudsjettet er like mye et startskudd som et punktum. Dagen markerer slutten på regjeringens arbeid, og starten på Stortingets arbeid.

Dette arbeidet er viktig fordi det er Stortinget, ikke regjeringen, som bestemmer hvordan statsbudsjettet skal bli, og de kan i teorien vedta akkurat hva de vil. Det er fordi Grunnloven sier at det er Stortinget som bestemmer hvor mye penger staten kan bruke, hvor mye som skal tas inn i skatt og hvilke lover som skal gjelde – ikke regjeringen. Regjeringen sin makt ligger i at de foreslår det de synes er lurt å gjøre.

Hvorfor må man forhandle?

Et statsbudsjett må ha flertall i Stortinget. På Stortinget er det 169 representanter, og derfor trenger man minst 85 personer som stemmer for at statsbudsjettet skal bli vedtatt.

Årsaken til at det forhandles er at regjeringspartiene ikke har flertall. I perioden 2021-2025 har Ap og Sp 48 + 28 = 76 stortingsrepresentanter på Stortinget. De trenger derfor minst ni stemmer til for å få flertall med 85 stemmer. Hittil har regjeringen valgt å få flertall med stemmene fra SV, som har 13 stortingsrepresentanter. Den støtten vil imidlertid ikke SV gi uten å få noe igjen. De vil ha gjennomslag for noen av sine saker og krav.

Representanter fra stortingsgruppene til Ap og Sp går derfor i forhandlinger med representanter fra stortingsgruppen til SV .

Regjeringen kunne også fått flertall med andre partier, se en oversikt over de ulike partigruppene her, for eksempel Høyre (36 representanter) eller Frp (21), eller med ulike kombinasjoner av småpartiene som til sammen gir ni eller flere stemmer; Venstre (8), Rødt (8), MDG (3), KrF (3), Pasientfokus (1). Men hittil har regjeringen sagt at deres foretrukne budsjettpartner er SV.

Hvordan kan NAF påvirke?

NAF jobber på flere fronter for å påvirke Statsbudsjettet. Noe av det viktigste er kombinasjonen av mediesynlighet og direkte politikerkontakt. Vi bruker mediene aktivt, og vi har møter med politikere i regjeringen og på Stortinget.

Synlighet i mediene er viktig for at NAF skal være relevante. Det politiske miljøet følger nøye med på hvilke aktører som er synlige i media, og saker som er fremme i media fanger politikernes oppmerksomhet.

Vi har tall som viser at NAF er svært godt synlige i media, også på de politiske sakene våre.

I god tid før forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram, startet vi en møteserie på Stortinget. På disse møtene treffer vi alle de politiske partiene. I de fleste tilfeller møter vi personer på Stortinget som har særlig ansvar for å følge opp enten samferdsel, finans eller energi- og miljø. Noen Stortingsgrupper stiller med flere politikere fra Stortingsgruppen, andre stiller med en eller to. Det er gjerne alltid en eller flere politiske rådgivere til stede. På disse møtene legger vi fram NAFs synspunkter og krav. Vi legger vekt på at det skal være en god dialog med partigruppene over tid, slik at vi får gode og konstruktive relasjoner. I NAF er vi opptatt av å finne løsninger. Problemer har politikerne nok av fra før.

Den personlige kontakten med politikerne fortsetter vi med utover høsten.

I løpet av oktober og november blir det offentlige høringer på Stortinget. Her kan interessegrupper presentere sine synspunkter direkte til en fagkomite på Stortinget. NAF stiller på disse høringene, og vi presenterer våre synspunkter både muntlig og skriftlig, og vi svarer på spørsmål fra komiteen.

Smilende mann i grå blazer
Thor-Egil Braadland, myndighetskontakt for NAF. Foto: Kjersti Stuestøl / © NAF

Hvordan foregår forhandlingene?

Forhandlingene foregår fysisk på Stortinget, ofte i et rom som kalles «Statsrådssalen». Dette rommet ligger i tredje etasje på Stortingets bakside, med vinduer ut mot Akersgata. Forhandlingene om statsbudsjettet ledes vanligvis av stortingsrepresentanter fra Finanskomiteen i de tre partiene Ap, Sp og SV. I Ap er dette for tiden Eigil Knudsen fra Hordaland. I Senterpartiet er det Geir Pollestad fra Rogaland. For SV deltar vanligvis Kari Elisabeth Kaski, men ikke i år. I forhandlingene deltar også gjerne 1-2 rådgivere fra hvert parti. I tillegg kalles andre representanter, rådgivere og politisk ledelse fra departementer inn etter behov.

Noen ganger kan lederen for stortingsgruppen – parlamentarisk leder – kalles inn for å løse opp i floker. I SV er dette Audun Lysbakken, i Ap er det Rigmor Aaserud og i Sp er det Marit Arnstad.Dette skjer gjerne dersom forhandlingene har låst seg fast, og når man ikke kommer videre. Da løftes forhandlingene opp på parlamentarisk ledernivå, som det heter. Da overtas forhandlingene av de parlamentariske lederne. De parlamentariske lederne er ledere for sine respektive stortingsgrupper.

Forhandlingene er hemmelige og lukkede. Med mindre noen uttaler seg om forhandlingene til pressen er det ingen utenforstående som vet hva de forhandler om.

  • Før forhandlingene er Ap og Sp sitt utgangspunkt det forslaget som regjeringen har lagt fram. De forlanger alltid gode argumenter for å bli overbevist om å endre det de mener er et svært godt budsjettforslag.
  • SV har på sin side en hemmelig liste med prioriterte krav som de vil ha gjennom for å støtte budsjettet.

Herfra og ut er det et forhandlingsspill, hvor begge partene legger fram tall og argumenter og forslag til løsninger. Ap og Sp blir nødt til å gå med på noen av SVs krav, ellers har de ikke nok stemmer til å få vedtatt budsjettet.

Hvorfor tar forhandlingene så lang tid?

Arbeidet i Stortinget pågår i et par måneder, fram til begynnelsen av desember. Stortinget skal gjøre sitt budsjettvedtak før de tar juleferie. Siste møtedag i Stortinget i 2022 er 21. desember.

For begge parter er utgangspunktet budsjettdokumentene fra regjeringen. Budsjettdokumentene fra regjeringen er på rundt 4000 sider, og handler om veldig mange penger: Statsbudsjettet for 2023 vil ligge på rundt 1600 milliarder kroner, tilsvarende rundt 300 000 kroner per innbygger i Norge.

Arbeidet tar tid, fordi det i praksis kan forhandles om alt mulig. Ingen utenforstående vet hvordan SVs kravliste ser ut, eller hvor lang den er. Ofte legger opposisjonspartiene fram et såkalt «alternativt statsbudsjett» for å vise sine prioriteringer, men det har SV valgt å ikke gjøre. Det gjør at det er ekstra vanskelig å vite hva SV prioriterer i forhandlingene.

Selv om forhandlingene tar tid, flyttes det vanligvis ikke på mer enn 14-18 milliarder kroner i slike forhandlinger. Det er rundt én prosent av budsjettet. Men selv en tusendel av dette – 14 millioner kroner – kan være mange penger – for de det gjelder.

Ofte forhandles det også om såkalte «verbaler», som i praksis er vedtak som ikke koster penger der og da, men som kan legge føringer for regjeringens arbeid framover. Eksempler på slike verbaler som ble vedtatt for 2022 kan du lese her (ekstern lenke). Da ble det vedtatt 71 ulike verbaler.

Når er forhandlingene over?

Forhandlingene pleier å være avsluttet i slutten av november, men det kan bli utsatt til begynnelsen av desember om de ikke greier å bli enige. I år har Stortinget aller siste møtedag 21. desember, og forhandlingene må være ferdige minst tre døgn før dette, i henhold til Stortingets forretningsorden.

Hva som blir fasiten etter disse forhandlingene er det ingen som vet før de tre partiene sier at de er enige. Da legges det fram en liste over punkter med budsjettendringer og verbaler som det er enighet om. Disse punktene er offentlige, og vedtas sammen med det som ikke er endret fra det opprinnelige budsjettforslaget.

Les mer: Dette betyr statsbudsjettet for deg som elbilist

FUN FACTS om statsbudsjettet:

  • I motsetning til det mange tror deltar ikke regjeringen i stortingsforhandlingene om statsbudsjettet. Det er det kun stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene som gjør, sammen med forhandlingsmotparten. Statsråder og deres departementer kan imidlertid bli konsultert uformelt under forhandlingene, for eksempel for å svare ut hva konsekvensene av enkelte endringer kan bli.

  • Statsbudsjettet blir vedtatt i desember og gjelder fra første januar. Det kan med andre ord dreie seg om noen få uker fra budsjettet er vedtatt til det gjelder. For de områdene hvor det kommer store regelendringer eller store budsjettkutt, kan det bety rask omstilling på veldig kort tid. Derfor gjøres det av og til vedtak om at enkeltdeler av statsbudsjettet ikke gjelder før fra for eksempel 1. juli.

  • I praksis er ikke statsbudsjettet ett budsjett – men mange. Regjeringen legger fram 15 budsjettforslag – ett budsjettforslag fra hvert departement: Samferdselsdepartementet har sitt budsjett, Kunnskapsdepartementet har sitt, Klima- og miljødepartementet har sitt, Næringsdepartementet har sitt, osv.

  • Vanligvis er det representanter fra de tre partienes medlemmer i Stortingets Finanskomité som forhandler om statsbudsjettet. I år er SVs representant Kari E. Kaski i foreldrepermisjon, slik at forhandlingene fra SVs side ledes av medlemmet fra Næringskomiteen, Torgeir Knag Fylkesnes.

  • Et gjennomsnittlig budsjettforslag fra et departement er på snaut 300 sider. Det største enkeltdokumentet er gjerne budsjettet for Helse- og Omsorgsdepartementet. I budsjettforslaget for 2022 var dette på 429 sider. Det minste var fra Olje- og Energidepartementet, på 165 sider.

  • Det er svært sjelden – men kan skje – at regjeringspartiene selv ønsker å endre forslaget som er kommet fra regjeringen. Det skjedde i saken om feriepenger for arbeidsledige under forhandlingene om statsbudsjettet for 2022, da Ap – etter press fra blant annet LO - forhandlet inn noe som ikke lå inne i budsjettforslaget i utgangspunktet.

Publisert: 6. oktober 2022

Sist oppdatert: 30. november 2023

Thor Egil Braadland,

Les også


Fant du det du lette etter?