Dyrere å kjøpe og kjøre bil, større veiforfall

Regjeringen viser svært lave ambisjoner på samferdselsfeltet. De fleste områdene innen samferdsel får kun økning i tråd med prisveksten. Samtidig varsler regjeringen ny bompengerekord neste år. I år er prognosen 17 milliarder kroner, og dette kan øke til 17,3 milliarder kroner neste år.

Samtidig som det blir mer moms på elbiler, vil regjeringen også skru opp avgiftene på drivstoff, spesielt diesel.

Vi mener det bør komme klarere prioriteringer. Det kreves inn høye bompenger, men bilistene får lite igjen. Mye av bompengene går til byvekstavtaler og bypakker, men uten større tilskudd til byene blir ikke hverdagsreisen bedre for folk med det første. Bompengene økes uten at alternativene til bilen er på plass.

Flere steder er kollektivtransporten under press, og pengene som trengs for å sikre tilbudet mot kutt og høyere billettpriser mangler.

Tross høye bompenger i byene og at stadig mer av bompengene går til å finansiere byvekstavtaler og bypakker, foreslår regjeringen kun tilskudd til bytransport som oppfyller dagens målsettinger. Dette gir lite rom for nye prosjekter eller viktige satsninger på kollektivtransport, sykkel og gange.

Vi mener at dreiningen mot at mer av midlene brukes på drift og vedlikehold innen samferdsel er en riktig prioritering. Vi støtter også en økning i midlene til vedlikehold av riksvei, slik regjeringen foreslår. Samtidig etterlyser vi en klarere forståelse for hvilke utfordringer fylkene står overfor. Uten en betydelig større pengebruk, vil forfallet på fylkesveiene fortsette å øke. Våre beregninger viser at det vil koste 108 milliarder kroner å ta igjen forfallet på fylkesveiene.

I NAF er vi spesielt bekymret for det store og økende forfallet på fylkesveiene. I tillegg sliter fylkene med høye kostnader til kollektivtransporten. Det betyr at hvert enkelt fylke må prioritere knallhardt mellom vei og kollektivtransport, mens det egentlig trengs en kraftig ekstrabevilling til hvert enkelt område.

Flere av områdene der fylkene får særskilte tilskudd som rassikring, midler til tunnelsikring og veimidlene som fordeles direkte til fylkene, justeres bare med noen få prosent.

NAF har påpekt at midlene til rassikring av fylkesvei har stått omtrent stille de siste årene. Heller ikke i forslaget til neste års budsjett kommer den kraftige satsningen på rassikring av veiene som er nødvendig.

Regjeringen øker CO2-avgiften på drivstoff, men i motsetning til i de forrige budsjettene der enten lavere veibruksavgift eller trafikkforsikringsavgift har veid opp for mye av økningene, gjør de ikke det nå.

I stedet vil de sette veibruksavgiften opp, spesielt på diesel. Dette er NAF sterkt kritisk til.

Vi frykter at høyere avgift på drivstoff betyr at for folk i distriktene blir det nå et mellom enten å kjøpe en elbil og betale moms, eller fortsette å betale dyrt for å kjøre bensin- og dieselbilene.

Selv om elbilsalget har styrket seg kraftig i distriktene er det flere som eier bensin- og dieselbiler utenfor de store byene.

Regjeringen vil sette momsgrensen på elbil til 300 000 kroner fra januar 2026, og fjerne hele momsfordelen innen 2027.

Dette kan føre til at populære familiebiler blir 50 000 kroner dyrere fra nyttår. Vi mener endringen er forhastet, og for stor.

NAF mener momsgrensen burde holdes på 500 000 kroner ut 2026 og at et nytt avgiftssystem for bil bør bli utredet. Samtidig som regjeringen vil skrote momsfordelen på elbil, skrur de opp avgiftene som treffer bensin- og dieselbilistene.

For mange vil det fortone seg som om man trekker stigen opp etter seg. Derfor burde innfasingen av moms vært bedre varslet, og utsatt til slutten av 2026 slik at vi fikk enda et år med sterkt elbilsalg, og et år til der både utvikling i bilenes teknologi og lavere priser på batterier fikk virke til fordel for forbrukerne. Det hadde vært det beste både for miljøet og for lommeboka til folk.