Ytterst mot Skagerrak

Vi startet denne motorsykkelturen ikke langt fra vippefyret, en turistattraksjon som har stått på Verdens ende, nedenfor nasjonalparksenteret, siden 1932. Derfra er det god sikt mot Færder fyr. Det ble tent i 1697 og er dermed Norges nest eldste, men og det som har lyst lengst. Tanken var at vi så skulle kjøre sørvestover til Lindesnes fyr. Det ble tent i 1656 og er Norges eldste, men siden det var slukket i mange år, har det ikke brent lengst. Kjøreturen mellom disse to ytterpunktene er ifølge NAF Reiseplanlegger 334 km og tar 4 timer og 39 minutter å kjøre dersom man velger å følge E18. Det hadde ikke vi tenkt. Skal man oppleve
Skagerrakkysten, må man snarest mulig svinge av den kjedelige hovedveien og velge «Kystens riksvei» - som de kaller dette nettet av mindre veier som følger kysten lengst ute. Noen steder ville det rutevalget bringe oss helt ut i havgapet, og andre steder ville vi oppleve fjordarmer og hele- og halve øyer som kystrekningen har utallige av.
Turvalget var motivert av at eldstemann i turfølget er svært interessert i fyrstasjoner, og at vi på denne turen ville komme i kontakt med flere. For yngstemann var muligheten for å kjøre MC gjennom et utall svinger på gode veier vel så viktig.

Veien ytterst langs Vestfoldkysten kalles gjerne Vikingveien fordi den går innom en rekke steder som har minner etter vikingtiden, blant annet gravhauger.

Vi kom ut på den da vi svingte inn på FV303 på nordsiden av Tønsberg. Veien tok oss blant annet forbi den fine trehusbebyggelsen i Melsomvik og Gokstadhaugen som huset Norges mest kjente skipsfunn fra Vikingtiden. I Sandefjord måtte vi selvfølgelig gjøre en ekstra sving rundt Norges flotteste rundkjøring (vår påstand) nemlig den som byr på Knut Steens fantastiske Hvalfangstmonument. Videre langs FV303 fikk vi også med oss avkjøringen til Ula der vikingskipet Klåstadskipet ble funnet.

Vi passerte også avkjøringen til Viksfjord hvor det som sannsynligvis var Norges første by, Kaupang, lå. I Larvik så vi på det flotte Thor Heyerdahl-monumentet og svingte oppom den kjente bøkeskogen. Veien videre rundt halvøya mellom Larviksfjorden og Langesundsfjorden brakte oss innom både Stavern, Nevlunghavn, Mølen og Helgeroa. Alle steder er vi godt kjent fra før av, men de som er førstereisgutter på strekningen, bør nok regne med å sette av en del tid på hvert av disse stedene. Vi tok oss bare tid til en fottur i Stavern og ut til den flotte Minnehallen og utsikten mot fyrene på Stavernsodden og Svenner, og stedet der det gamle vippefyret lå ved innseilingen til Fredriksvern.

Fra Nevlunghavn kunne vi også se Tvistein fyrstasjon før vi svingte innom Helgeroa og så fulgte FV2980 nedenom Landgangen. Vest for den koselige plassen under E18s gedigne broer ligger Korketrekkeren. Den sirlig oppmurte veibanen som går i en bue rundt seg selv, var i tidligere tider en av E18s verste strekninger, men er nå et vakkert kulturminne som innbød oss til en ekstra sving med motorsykkelen.

Vel over i gamle Telemark fylke måtte vi godta en kort strekning på travle E18 for å komme oss videre vestover. Deretter svingte vi over på gamleveien i Eidanger og kjørte innom både Brevik, Stathelle og Langesund, sistnevnte for å få med oss synet av Langøytangen fyr. Så bar det ut på FV363 og så FV3362 vestover til Kragerø. I sentrum kunne vi se over på Galeiodden fyr, men vi bommet på en ferge over Kilsfjorden og måtte isteden kjøre rundt fjorden for å komme oss ut til Strømtangen fyr.
Det ble bygget for å trygge innseilingen til Kragerø sammen med Stavseng fyrstasjon på den andre siden av Kragerøfjorden. Fotturen ut til

Strømtangen inspirerte oss til å kjøre utom Portør og ta enda en liten fottur. Fra den gamle loshytta ved uthavnen kunne vi se nordover mot Jomfruland, og kunne også skimte fyrstasjonen som ligger inne i skogen midt på den langstrakte øya. Synet av ti fyrstasjoner i løpet av en dags motorsykkeltur var imidlertid såpass bra at vi den dagen nøyde oss med å fortsette frem til Risør og overnatte der.
Risør ligger ytterst i Søndeledfjorden og er en av de mest velbevarte Sørlandsbyene. Selv om byen har opplevd et par store branner på 1800-tallet, har man vært flinke til å bevare den hvitmalte trehusbebyggelsen. Mange av de flotte hvite, patrisierhusene i denne byen stammer fra tiden etter siste bybrann i 1861.

Etter en natt i den idylliske hvite trehusbyen kjørte vi noen kilometer tilbake og svingte av på FV411 langs innsiden av Sandnesfjorden og videre til Gjeving. Der ligger det hyggelige Lyngørporten Bokhotell. Like ved har du utsikt mot Lyngør og fyret utenfor. Dermed kunne vi krysse av nok en fyrstasjon på lista «fyr sett på MC-tur».

Fra Tvedestrand fulgte vi FV410 utover mot Kilsund. Den veien byr også på gode utsikter og interessante stoppesteder. Enda bedre ble det da vi svingte ut på FV3494 og fortsatte til Kalvøysund festning, et tysk anlegg fra den andre verdenskrigen. Derfra var det god utsikt mot Møkkalasset fyr som vel er det eneste på norskekysten som nå har fått lys i tårnet
igjen etter å ha vært slukket i mange år. Fylkesveien fortsetter forbi det gamle industristedet Eydehavn der et interessant museum forteller industrihistorien.

Før vi kom til Arendal sentrum, tok vi en runde ut på den store Tromøya. Steinkirken der er fra 1100-tallet og så iøynefallende at den i tidligere tider ble brukt som sjømerke. Og flere viktige navigasjonspunkter skulle det bli. En runde på motorsykkel rundt nordenden av Tromøya gjorde at vi etter hvert så både Lille og Store Torungen fyr utenfor Arendal og kunne betrakte Sandvikodden fyr ved innseilingen til byen. Inne i Galtesund så vi restene etter fyret på Lille Skottholmen, et av norskekystens glemte fyr.
Vestover fra Arendal er FV420 et godt veivalg for de kystinteresserte. Den går først over den frodige Hisøya før den passerer Nedenes. Like ved ligger Nedenes kirke, en staselig langkirke fra midten av 1800-tallet.
Kystens riksvei ruller fredelig inn i Grimstad kommune langs FV420 og passerer det kjente strandstedet Fevik.

Selve sørlandsbyen Grimstad er blant annet kjent som stedet hvor Henrik Ibsen hadde sine ungdomsår og skrev sitt første skuespill. Ibsen-museet i Grimstad inneholder apoteket hvor Henrik Ibsen jobbet og bodde, og er absolutt verdt et besøk. Og lista med «fyr sett fra MC» fikk et tillegg også her. Rivingen fyrstasjon i Groosefjorden var nemlig godt synlig fra campingplassen innenfor.
Dit kom vi etter å ha tatt en avstikker på en smal, såkalt «miljøgate». Litt mer krevende var det å se Homborsund fyr, men også det fikk vi til. Fyret ligger utenfor tettstedet det har fått navn etter. Ved å kjøre noen småveier og ta en liten fottur opp i et hytteområde, fikk vi med oss også dette. I likhet med de fleste fyrene vi så på turen, er også Homborsund fyrstasjon åpnet for allmennheten som kystledhytte.

Det som tidligere var E18, men som nå har blitt FV420, er en mye fredeligere vei etter at hovedveien ble flyttet innover i landet. Vel tilbake på den begynte det å regne, men det la liten demper på å være underveis på en så flott tur. Vi fortsatte utover langs Kaldvellfjorden og inn i Lillesand kommune.

Byen Lillesand er en av de mange små og veldig koselige, hvite sørlandsbyene. Om sommeren er det et yrende folkeliv i de smale gatene, med barer, museer, kunstgallerier og restauranter som ligger helt nede i vannkanten. I sentrum av Lillesand ligger det også et fyr. Ukjent for mange var det fyrlys i gavlen på Tollboden fra 1882 og noen år framover.
Saltholmen fyr ved innseilingen til Lillesand er derimot godt kjent. Inne fra byen er imidlertid ikke fyret synlig. Derimot er det mulig at fyret kan ses
fra en av kollene ved FV3664 over Justøya, men det rakk vi ikke å sjekke på denne turen siden vi begynte å få dårlig tid om vi skulle rekke Lindesnes i løpet av kvelden.
Videre vestover fulgte vi FV420 og kunne gjort det helt til Sørlandssenteret utenfor Kristiansand.
Isteden svingte vi ut på FV401 som går lenger ute mot Skagerrak og er enda morsommere å kjøre for motorsyklister. Der svingte vi oss videre forbi avkjøringene til Gamle Hellesund, Ulvøya og Tømmerstø før vi kom inn til den nye Varoddbrua og Kristiansand.

I selve «Sørlandets hovedstad» er det selvfølgelig mange gode grunner til å stoppe. Byen har mange attraksjoner og et bredt kulturtilbud for både barn og voksne. Vi konsentrerte oss om en sving utom Odderøya og tok en liten spasertur til fyrstasjonen der. Deretter tok vi en sving ut på E39 og stoppet ved den første Circle K stasjonen. Derfra er det faktisk mulig å se både Grønningen og Oksøy fyrstasjon ytterst i fjorden.

Deretter fortsatte vi MC-kjøringen vestover på FV456 gjennom Vågsbygd og tok så avstikkeren ut mot Møvik. Der ute, ved Vestergabet, ligger Kristiansand Kanonmuseum - Møvik Fort med en av verdens største kanoner. Den ble bygget av tyskerne under annen verdenskrig. Da skulle kanonene her sammen med et tilsvarende batteri i Danmark hindre allierte fartøyer å gå igjennom Skagerak. Det forteller litt om rekkevidde og dimensjoner. Dessuten har plassen enda bedre utsikt mot Oksøy fyrstasjon ytterst i Kristiansandsfjorden.

Etter å ha fulgt FV456 til Høllen med et forgjeves håp om å få Songvår fyr utenfor Ny-Hellesund i synsranden, kom vi etter hvert til Lunde og dro videre på FV3972 og FV4228. De neste kilometerne var blant de mest motorsykkelvennlige på hele turen, mente junior. Veien svingte seg ut og inn langs kysten og var en fornøyelse å kjøre. Underveis passerte vi blant annet flere koselige småsteder som Ausviga, Ålo, Harkmark og Tregde. Vi kom også forbi avkjøringen mot Skjernøya og Norges sørligste punkt.
De siste kilometerne frem til Mandal, Norges sørligste by, måtte vi følge E39, men så bar det ut på Kystens riksvei igjen og FV3994. Etter bare
en kilometer svingte vi ned på Sjøsanden. Fra den langstrakte sandstranden visste nemlig senior at det er mulig å se både Ryvingen og Hattholmen fyr. Selv om sikten ikke var all verden, fikk vi med
oss disse fyrene på lista vår. Videre tok vi FV3994 en sving gjennom variert Sørlandsnatur og tilbake til E39 for å komme videre til Vigeland og avkjøring til Lindesnes.
FV460 går så gjennom Spangereid før den fortsetter utover Lindesneshalvøya. Som navnet antyder er halvøya svært smal ved Spangereid, og fra gammelt av var det vanlig å trekke båter over eidet om
forholdene var slik at det var risikabelt å seile rund Lindesnes. Allerede på 700-tallet ble det imidlertid gjort forsøk på å grave en kanal gjennom eidet. Det ble oppgitt den gang, men i 2007 stod kanalen klar, og nå kan småbåter slippe å gå rundt den værutsatte spissen av Lindesneshalvøya og heller ta leia på nordsiden. Kjøreturen utover langs østkysten av halvøya er også en flott opplevelse, forbi flere idylliske små fjorder med gode havner.
Lindesnes kommune har mer å by folk som er interessert i kystnatur og –historie. Folk som er interessert i nye energiløsninger, får også sitt. Norges første vindmøllepark ligger på Fjellskår på Lindesneshalvøya. De fem vindmøllene der ble bygget i 1998.
For oss var det et høydepunkt å komme til sørspissen av Lindesnes og se på den flotte fyrstasjonen som ligger like ovenfor fastlands-Norges sørligste punkt. Den eksakte posisjonen aller ytterst er 57°58’46”N og avstanden til Kinnarodden, det nordligste punkt på fastlandet, er 1752 km. Vi noterte Lindesnes fyr som nr 21 på vår «fyr sett på MC-tur». Og ikke nok med det! Fra toppen ved fyrstasjonen kunne vi også i vest skimte den nedlagte Markøy fyrstasjon, nr 22!
Ikke verst etter et par, om enn lange, dager på MC.