Hvor mye betaler du i bilavgifter?

I denne saken kan du lese hvilke bilavgifter som gjelder i dag, og hva NAF mener om de ulike avgiftene. Kort fortalt: Vi vil ha avgiftene ned, og mener bompenger bør avskaffes. Her kan du lese om hvorfor:

Bompenger er en avgift på bruk av bil på bestemte strekninger eller inn til byer. Hvor høye bompengene er, og om du også må betale rushtidsavgift, varierer fra bom til bom. Takstene og hvilken rabatt elbiler skal ha, er det Stortinget som vedtar for hvert prosjekt.

Vi er bekymret for det høye nivået på bompenger. I 2024 betalte bilistene inn 15,4 milliarder kroner. I år ligger det an til at bilistene må betale 16,5 milliarder.

Vi mener bompenger rammer usosialt, og at veibygging bør finansieres over statsbudsjettet.

Siden man slipper ut CO2 når man brenner bensin og diesel, er det CO2-avgift både på kjøp av nye bensin- og dieselbiler, og i avgiften du betaler på drivstoff.

Salget av biler med fossilt brensel går stadig ned. Hvis man vil kjøpe ny bil som slipper ut CO2, vil engangsavgiften øke fra 2026.

Du betaler også CO2-avgift på drivstoff. Avgiften er laget med mål om å sette lik pris på alle CO2-utslipp. Det er et politisk mål at CO2-avgiften skal øke de neste årene. Det vil gjøre det dyrere å fylle bensin og diesel på tanken.

Vi jobber for at de samlede avgiftene på bensin og diesel ikke skal øke.

Stadig flere biler går på strøm, enten som rene elbiler eller som ladbare hybridbiler. Elavgiften er en skatt for at staten skal få inn penger på strømforbruk.

Engangsavgiften ble opprinnelig innført i 1955 som et midlertidig tiltak for å begrense «valutaforbruket». I dag brukes den til å skaffe penger til staten og stimulere til at flere kjøper biler med lave utslipp. Avgiften settes ut ifra vekten på bilen og hvor mye utslipp av klimagasser bilen har.

I tillegg betaler du engangsavgift for hvor tung bilen er. For elbiler gjelder dette for hver kilo over 500 kg, mens bensin- dieselbiler og hybrider ikke har et slikt fradrag.

I utgangspunktet er det merverdiavgift (moms) på alle varer og tjenester du kjøper. På fossil- og hybridbiler har det vært merverdiavgift på 25 prosent lenge. Nå er det moms på kjøpsbeløpet for elbiler over 500 000 kroner. Les mer her.

Grensen på 500 000 kroner kan bli endret og regjeringen vil senke denne til 300 000 kroner. Dette blir vedtatt i statsbudsjettet for 2026, som blir forhandlet ferdig før jul.

Et av unntakene fra merverdiavgift er kjøp av bruktbil, siden den ikke er en ny vare. Derfor innførte staten en omregistreringsavgift på salg av bruktbiler. Denne avgiften er kun til for å skaffe inntekter til staten. Avgiften varierer med alderen på bilen og vekten dens. Det er også omregistreringsavgift også på elbil.

Årsavgiften ble innført i 1917 som en midlertidig skatt på luksus. Den finnes fremdeles, for i 2018 ble den omgjort fra å være en avgift på å eie bil til en avgift på obligatorisk ansvarsforsikring på bil.

Avgiften kreves nå inn av forsikringsselskapet på samme faktura som forsikringen.

Veibruksavgiften skal prise inn de kostnadene ved bruk av bil som faller på andre enn bilbrukeren selv, for eksempel kø, ulykker og slitasje på veiene. Denne avgiften blir i dag krevd inn når du kjøper bensin og diesel. Det er avgifter både på på fossile og biologisk baserte drivstoff.

Det er ikke lagt inn en slik avgift for strøm, som er drivstoffet stadig flere biler bruker.

Vi mener de samlede bilavgiftene må ned.

For å få til dette vil det kreves store endringer i bilavgiftene. Med avgifter for både å kjøpe, eie og bruke bil er avgiftssystemet både uoversiktlig og selvmotsigende. Ett eksempel er de høye avgiftene på å kjøpe nye og mer trafikksikre biler.

På grunn av at stadig flere kjøper elbil, vil politikerne endre dagens avgiftssystem. Vi mener at et nytt system for bilavgifter må belønne de som velger de mest trafikksikre og utslippsvennlige bilene, uavhengig av teknologi.

Vi har medlemmer med både elbiler og biler som går på bensin- og diesel og vi kjemper for at bilistene skal ha gode rammevilkår og trygge veier å kjøre på.