Økte bøtesatser

Ingunn HandagardPressesjef

Sist oppdatert: 13. februar 2026Publisert: 11. februar 2026

Kort fortalt

Økte trafikkbøter

Regjeringen har på nytt økt trafikkbøtene.
Bøtene har allerede økt kraftig de siste årene, blant annet en 30 prosent økning i 2023.
Vi mener dagens nivå er for høyt, og at myndighetene ikke har dokumentert at høyere bøter gir bedre trafikksikkerhet.
Tall viser at færre kontroller og mindre polititilstedeværelse kan være en viktigere årsak til at flere bryter trafikkreglene.
Vi argumenterer for at flere politikontroller er mer effektivt enn stadig høyere bøter.
Vi ønsker også at regjeringen vurderer inntektsbaserte bøter, slik enkelte andre land bruker, for å gjøre straffen mer rettferdig.

Oppsummeringen er laget av KI-tjenesten, Copilot. Innholdet er kvalitetssikret av NAFs innholdsprodusenter før publisering.

Nå øker bøtene ved forenklet forelegg igjen. Også i år justerer regjeringen opp bøtesatsene for å holde titt med prisveksten.

I 2023 økte satsene for trafikkbøter med hele 30 prosent. Både i 2024 og i 2025 ble nivået oppjustert i tråd med prisvekst, og det samme skjer altså i år.

Fra og med 15. februar blir satsene på forenklet forelegg slik:

Bruk av mobiltelefon, øker fra 10 450 kroner til 10 750 kroner
Brudd på vikeplikten samme, øker fra 10 450 kroner til 10 750 kroner
Kjøre på rødt lys, fra 10 450 kroner til 10 750 kroner
Brudd på forbudsskilt, øker 8 400 kroner til 8 650 kroner
Kjøre i 61 km/t i 50-sone, øker fra 5 800 kroner til 5 950 kroner

I lenken over kan du se hele forskriften med alle de nye satsene for trafikkbøter.

Har det blitt færre lovbrudd i trafikken?

Hver gang en slik økning har blitt varslet, har vi etterlyst dokumentasjon på at det høye nivået på bøtene har en faktisk effekt på trafikksikkerheten.

Nylig kunne NRK avsløre at antallet trafikklovbrudd ikke har gått ned de siste årene.

Høyere bøter fører altså ikke til færre lovbrudd i trafikken, uttalte vi til NRK.

Høyt nivå på bøtene

Boten for å snakke i mobiltelefon blir nå økt til 10 750 kroner, opp fra 10 450 kroner i fjor, mens brudd på vikeplikten eller å kjøre på rødt lys vil også gi en bot på 10 750 kroner, som er samme økning fra 10 450 kroner i 2025.

Vi har igjen påpekt overfor regjeringen behovet for dokumentasjon på om bøtenivået virker etter hensikten.

Det er nå et svært høyt nivå på trafikkbøtene. Vi mener det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått.

Det er vanskelig å tro at nok en justering av satsene får ned antallet lovbrudd nevneverdig. Da blir økningene kun en måte å få inn penger i statskassen på.

Medlemsfordel:

Få hjelp når du trenger det

Våre advokater er tilgjengelig for deg som har spørsmål knyttet til bilkjøp, garantier, erstatning, reklamasjonssaker, bøter og mye mer.

Få hjelp av våre advokater

mann og kvinnelig NAF advokat ser på papirer sammen

Mer politi på veiene er mer effektivt

I en rapport fra Transportøkonomisk Institutt blir flere trafikkontroller fremhevet som det tiltaket som vil ha størst positiv virkning på trafikksikkerheten. Økte bøtesatser er på langt nær så effektivt ifølge rapporten. Flere trafikkontroller er et tiltak vi støtter.

Mer synlig politi på veien og flere kontroller er tiltak som har klar effekt på antallet lovbrudd. Målet bør være å få ned antallet tilfeller med råkjøring og farlig adferd i trafikken. Da er det viktig at det er nok kontroller, slik at folk får en følelse av at hvis du råkjører blir du tatt.

Bøter bør settes etter inntekt

Vi har bedt politikerne utrede om et system med inntektsavhengige bøter kan være aktuelt for Norge, slik de har i Finland. Der settes bøtene for enkelte trafikklovbrudd etter inntekt.

Da vil boten stå i forhold til folks betalingsevne, og med det høye nivået bøtene nå ligger på, er dette spesielt viktig.