Tøffere enn Trollstigen

Den imponerende Mardalsfossen er alene grunn nok til å ta denne turen, men i tillegg får du den spektakulære Aursjøveien over fjellet til Sunndalsøra.


Kvinne titter ut over stupbratt dalføre.
Foto: Bjørn Magne Øverås / © NAF

Vi starter denne omveien med en advarsel: Den veien egner seg ikke for campingvogn! Fjellveien inkluderer en 55 kilometer lang, smal og bratt bomvei anlagt i forbindelse med utbyggingen av Aura Kraftverk fra 1947. Starten er imidlertid helt udramatisk.

I Eidsvåg sentrum, like ved kirken fra 1878, skal vi svinge inn på FV660. Eidsvåg ligger i bunnen av Langfjorden og på veien ut fjorden er Nesset prestegard noe av det første vi kommer til. Det er en av de best bevarte prestegårdene i landet.

Nede på Prestneset ligger det flere tydelige gravhauger fra tidlig vikingtid og flere hustufter fra husmannsplasser. Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp på Prestegarden fra 1838-53, og i fortellinga Blakken skriver han: «En av de skjønneste gaarder i landet – her vokste mine inntrykk». Fra gammelt av har det vært flere bygninger på gården, men i dag er det bare 11 som står igjen, og 10 av disse er fredet. Den store driftsbygningene fra 1902 er bygd om til museum og kultursenter, og ble tildelt Olavsrosa i 2010.

Når man runder svingen ved Nesset Prestegard, skjønner man hva Bjørnson mente når han skrev: «Undrer meg på hva jeg får at se over de høye fjelle?». Foran oss reiser fjella seg rundt Eresfjorden og innover Eikesdalen, forløperen til Dovrefjell/Sunndalsfjella nasjonalpark. Eresfjorden er en fjordarm av Langfjorden, og fjorden strekker seg 10 kilometer sørøstover til Eresfjord.

Helleristningene på Bugge

Bugge ligger om lag seks kilometer fra Eidsvåg sentrum, og her blir vi møtt av et skilt som viser vei ned til helleristningene ved fjorden. Feltet er den største samlingen av forhistorisk bergkunst i Møre og Romsdal og omfatter motiv fra steinalder, bronsealder og eldre jernalder. Det eldste feltet er cirka 6000 år gammelt. En stor elgfigur, antakelig noe eldre enn de andre figurene, har en dominerende plass. To andre felt ligger nærmere sjøen og er 500 til 1000 år yngre.

Ved Eresfjord krysser vi elva Eira og fortsetter rett fram, inn på FV191 mot Eikesdalen. I stigningen mot Øverås har vi Eira på venstre side, og vi får Kavli Moen gård på høyre side. Historien om denne gården kan spores tilbake til 1603. Brukeren den gangen het Oluf Person.

Kavli-navnet stammer fra Isfjorden, og navnet kom til Moen rundt 1918 da Johan F. Kavli giftet seg med Lina Aslaksdotter som bodde på gården. Deres eldste sønn Aslak tok over gården i 1946, og broren Fred utvandret til USA i 1955. Her startet han en omfattende virksomhet, og på det meste hadde han 1500 personer i arbeid på Kavli Co.

I 2009 startet det omfattende arbeidet med restaureringen av Kavli Moen Gård gjennom Kavli Moen Stiftelsen. Gården har 12 rom, og til alle måltider serveres mat av førsteklasses råstoffer. Kavli Moen Gård har ikke åpent for individuelle gjester, men slå dere sammen og få en unik opplevelse. Gården tar imot grupper på minimum ti personer, eller minimum fem rom.

Eikesdalsvatnet og Mardalsfossen

Eikesdalsvatnet er en vakker, lang og smal innsjø. Navnet er avledet av Eikeren – sjøen det vokser eik ved. Fjellene stuper fra 1800 meter og nesten loddrett ned i det 20 kilometer lange vannet. Veien langs vannet ble ferdigstilt i 1990. Før den tid var Eikesdalen og gårdene langs vannet knyttet til resten av kommunen med båt og ferge.

Fjell som stuper ned i vannet er fotografert fra kajakk.
Eikesdalsvatnet er godt egnet for padleturer. Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF
Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF

I sørenden av vannet henger Mardalsfossen oppe i dalsiden. Det frie fossefallet er 297 meter og den totale høyden er 655 meter. Mardalsfossen er et imponerende skue. Fra parkeringsplassen i Mardalen er det merket sti opp til fossen. Turen er to kilometer og tar cirka 45 minutter. Man kan gå helt inntil fossen, men vær forberedt på en dusj. Fossen er regulert, men har garantert vannføring fra 20. juni til 20. august.

Eikesdalen har en spesiell bygningskultur hvor mange gårdshus er bygd tett inntil hverandre, mens fjøsene kan ligge mer spredt. Det var nok et tøft liv om vinteren når snøskred dundra ned fjellsidene og sperra kommunikasjon til omverdenen.

Aursjøvegen

Der dalen stanser og fjellet starter, begynner klatringa opp Finnsetlia, og vi gjentar vår advarsel: Denne veien egner seg ikke for campingvogn. Aursjøvegen svinger seg opp lia med flere 180 graders hårnålsvinger og gjennom dramatisk natur. Veien er til tider smal, svingene kan komme brått og møtende trafikk kan komme overraskende. Her gjelder det å ta seg god tid og nyte turen.

Oppe på toppen har vi nådd 950 meter over havet. Har du ikke høydeskrekk, må du ta turen til utsiktspunktet Aurstupet. Her har du en fantastisk utsikt over Eikesdalen.

Mann står på tuppen av et stup med langstrakt dalføre i bakgrunnen.
Aurstupet egner seg ikke for folk med høydeskrekk. Foto: Bjørn Magne Øverås / © NAF
Foto: Bjørn Magne Øverås / © NAF

Etter noen kilometer innover fjellet møter du en menneskeskapt vegg, Aursjødammen. Den er en del av krafthistorien som utgjør en sentral del av områdets særegenhet. Hele strekningen fra Eikesdal og Mardalsfossen via Aursjødammen til Sunndalsøra er en visualisering av norsk krafthistorie og moderniseringen av Norge.

Utbyggingen av Aura Kraftverk startet i 1913 av AS Aura som ervervet fallrettighetene. Etter en kort arbeidsstans under utbruddet av første verdenskrig ble arbeidet gjenopptatt inntil det ble full stopp i 1919. Under siste verdenskrig gjenopptok tyskerne utbyggingen men måtte gi opp i 1943. Etter krigen tok staten over utbyggingsrettighetene og satte i gang en storstilt utbygging. Aursjødammen er selve monumentet over kraftutviklingen.


Turistforeningens hytter ved Aursjøen.
Aursjødammen er selve monumentet over kraftutviklingen i Norge, her ved Aursjøhytta. Foto: Per Roger Lauritzen / © Trædal Eiendom
Foto: Per Roger Lauritzen / © Trædal Eiendom

Ved Aursjøen ligger en av Turistforeningens hytter, Aursjøhytta. Området her er populært å vandre i,og Aursjøhytta er et flott utgangspunkt. Hytta er betjent i sommersesongen og har kafeteria med enkel servering.

Veien fortsetter noen kilometer langs Aursjøen før den svinger nedover Torbudalen. Like etter at vi forlater Aursjøen kommer vi til et veikryss hvor vi kan ta av til venstre til Torbuvollen. Avstikkeren er en kilometer, og Torbuvollen er ei seter med ku og geit. Her produseres ost, smør og rømme, og her er salg av seterprodukter. Vi kan også få kjøpt kaffe og svele med rømme og syltetøy. Til lunsj serveres det spekemat, flatbrød og rømme, samt rømmegrøt på bestilling.

Ned til Sunndalsøra

Veien videre nedover Torbudalen svinger seg mellom vatn, hyttefelt og gjennom Torbudalen biotopvernområde som ligger inntil nasjonalparken. Her er det rikt dyreliv med villrein og den særpregede moskusstammen som er karakteristisk for Dovrefjell. Langs veien står skilt som viser til jettegryter, utsiktspunkt og andre attraksjoner.

Torbudalen er en forlengelse av Lilledalen, og i eldre tider var dalen vanskelig tilgjengelig både for folk og fe fra Sunndalen. Derimot var det lettere å komme dit fra Lesja. Lesjingene drev et storfiske, noe som alle steinbuene vitner om. Ved Sandvatnet, Langvatnet og Osvatnet er disse kulturminnene satt under vann ved Aura-reguleringen, men rundt Torbuvatnet er de fremdeles synlige.

Gammelt hotell med søyler og treskjæring.
På veien ned mot Sunndalsøra passerer vi avkjøringen til Trædal Hotell og Turistsenter. © NAF

Når vi kommer mot Osdammen bikker veien bratt nedover. Hallarvasslia er nesten like bratt og svingete nedover som Finnsetlia var oppover. Nedi dalen slynger veien seg langs Dalavatnet før man kommer ned i Litjdalen. Nederst i dalen finner du avkjøring til Trædal Hotell og Turistsenter. Hotellet er vakkert plassert med utsikt over Sunndalsfjorden og fjellene i Litldalen. Gammelhuset ved Trædal ble bygd i 1896 av Lort E. Philips, en britisk forretningsmann med interesse for jakt og fiske.

Sentralt på Sunndalsøra ligger Hydro Sunndal metallverk. Mye av energien fabrikken bruker, kommer nok fra det området vi har reist i. Hydro Sunndal metallverk er Europas største og mest moderne anlegg for produksjon av primæraluminium. Bedriften har 700 ansatte.

Gravlund med et lite redskapshus med klokketårn.
På den flotte Løykja gravplass ved Leikvin ligger Lady Arbuthnott begravet. Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF
Foto: Per Roger Lauritzen / © NAF

Avstanden er kort, men tidsreisen blir lang til Leikvin Kulturminnepark. Her er flere tusen år med kulturhistorie på ett lite område. Sentralt i historien på Leikvin er det britiske laksefisket og historien om Sunndals ukronede dronning Barbara Arbuthnott, men det får bli en annen historie – vår omvei slutter her.



Fant du det du lette etter?