Snøen pisker mot vinduene. Det er kaldt og værmeldingen er lite oppløftende. Ikke engang viftene i PCen orker å starte opp når jeg åpner Tourstart. Jeg ser på ruteforslagene. Intrikate. Detaljerte og lange. Noen ganger lurer jeg på om de som lager dem selv kjører dem. Lengden på enkelte av rutene er formidable. Nærmest uovervinnelige.
Jeg lukker nettleseren og åpner YouTube. Kanskje kan jeg få litt inspirasjon blant de mange hundre kanalene som alle skriker om oppmerksomhet? Men jeg mister raskt interessen. Det ene er mer eksotisk enn det andre, og det kan virke som om løsningen på en god adventure-tur på motorsykkel er å knuse kontinenter og verdensdeler. Men er det egentlig det?
Jeg lukker PCen og øynene. Før jeg sovner rekker jeg å tenke på om der er nok adventure igjen i meg. Kanskje er det de enkle hverdagsadventurene jeg virkelig savner. De som bare skjer. De som er rett utenfor garasjedøren. Kanskje er det de jeg skal ta tilbake? Så kan YouTubere og andre hegne om ukesvise ekspedisjoner på to hjul med sprekkeferdige aluminiumsbokser på en søkklastet GS.
Solen skinner fra skyfri himmel. Det har blitt mai, og i kjøleskapet ligger nisten klar. Jeg tar på kjøredressen, pakker sekken med PC, jobbklær og adgangskort. Jeg tenker tilbake på vinteren, der jeg sovnet tenkende på de korte MC-turene. På hverdagsopplevelsene. Og nå er jeg her. Klar for å legge ut på nettopp en slik tur.
Fra Vestby tar jeg de svingete småveiene mot Garder og deretter gjennom pittoreske Hølen, før jeg ender opp i Hvitsten etter en halvtimes tid. Jeg parkerer ved Hvitsten brygge, finner frem nisten og finner et sted å sette meg. Skuende utover Oslofjorden spiser jeg frokost og nyter morgenstunden her nede. Fortsatt er det snaut to timer til første møte på kontoret i NAF-huset. Solen varmer og jeg venter i det lengste med å snu innover mot Oslo.
På småveiene tar det eksakt en time å kjøre til kontoret. Det er en magisk tur gjennom jordbrukslandskap, via Gamle Mossevei og forbi Svartskog. Mange ganger har jeg kjørt her, men nå fremstår veiene i ny drakt. Kanskje er det for at jeg har åpnet opp og kanskje er det fordi tankesettet er i turmodus og ikke i "komme seg på jobb"-modus.
Vel fremme på kontoret, vrenger jeg av meg kjøreklærne og tar på jobbklær. I møterommet ligger eimen av kaffe tungt denne morgenen. Noen gjesper og andre klager over nok et fullt og forsinket tog.
Selv lener jeg meg tilbake i stolen på møterommet. Fortsatt kjenner jeg den friske sjøluften og gjenopplever noen av de herlige svingkombinasjonene opp fra Hvitsten og de gule rapsåkrene som nå brer seg utover i Follo. Sjeldent har jeg hatt en bedre start på dagen, sjeldent har jeg kommet mer uthvilt på jobb og sjeldent har en motorsykkeltur gitt meg mer.
Adventure på motorsykkel trenger ikke å inkludere Andesfjellene eller å knuse kontinenter. Det holder lenge med en liten tur i nærområdet, en liten niste på brygga også noen herlige svinger for å runde det hele av. For dette er også adventure; de korte, inspirerende turene som gir deg kjøreglede og naturopplevelser. De du i prinsippet kan ta hver dag fordi de er så tilgjengelige og der planleggingen begrenser seg til å tenke over hva du vil ha på nista eller hvilken retning du vil kjøre.
Men det aller beste med dem er at de bare ligger der som ubrukte juveler. Og om du bestemmer deg for å starte dagen med en, så garanterer jeg at du får en start på dagen du sent vil glemme - og som leder deg smilende gjennom resten av dagen.
God tur!