Dette bør du vite om fartsgrenser i Norge
Generelt lavere fartsgrense vil ikke være effektivt for å få ned risiko-adferd, samtidig som det påvirker fremkommeligheten for deg som kjører lovlydig. Dette mener vi om fartsgrenser.
© NAFKort fortalt:
Kjører du for fort, setter du både egen og andres sikkerhet i fare. Ditt valg av fart bør bidra til trafikksikkerheten.
Statens vegvesen åpner nå opp for å senke fartsgrensen fra 80 km/t til 70 km/t utenfor tettbygd strøk for å få ned antallet trafikkdrepte.
Ny Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2026-2029
Det er sammensatte grunner til at ulykker skjer, og en betydelig andel av dødsulykkene er forårsaket av fart langt høyere enn fartsgrensen.
– Å senke farten for alle er helt feil virkemiddel for å nå målet, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.
– Vi frykter at generelt lavere fartsgrense ikke vil være effektivt for å få ned risiko-adferd, samtidig som det påvirker fremkommeligheten for alle som kjører lovlydig. Flere kontroller vil gi mye mer målrettede resultater for å få bukt med råkjøring og risiko-adferd. Vi stiller oss helhjertet bak nullvisjonen, og mener den må nås med virkningsfulle tiltak, sier Skjøstad.
I politiets egen trafikksikkerhetsrapport fra 2025 slår de fast at hvis antall kontroller blir tredoblet fra dagens nivå, kan antall trafikkdrepte eller hardt skadde reduseres med 113 personer.
– Dette er spesielt aktuelt på strekninger som er ulykkesbelastede. Disse har allerede ofte 70-grense, og mer automatisk trafikkontroll kan være et effektivt middel for å øke trafikksikkerheten på disse veiene, påpeker Skjøstad.
Vanlige fartsgrenser i Norge:
- Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbebygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/ t.
- Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det utenfor tettbebygd strøk ikke kjøres fortere enn 80 km/ t.
Ved andre fartsgrenser vil et offentlig fastsatt trafikkskilt alltid angi høyeste tillatte hastighet. Dette på bakgrunn av veiens utforming, sikt, antall kryss og normal trafikkmengde på den aktuelle strekningen.
Fartsgrensene er i tillegg til ovennevnte fastsatt ut fra kroppens tåleevne ved et eventuelt sammenstøt. Fartsgrenser er et trafikksikkerhetstiltak av svært stor betydning.
Sammen brøler vi høyt!
Som NAF-medlem er du en del av det store, samlede "brølet" mot høye avgifter og for en trygg, enkel overgang til bærekraftig transport.
Farten påvirker sjansen for å overleve
Overskrider du fartsgrensen bidrar du til økt risiko for deg selv og de rundt deg. Jo høyere hastighet, desto verre konsekvenser. Det er derfor helt avgjørende at fartsvalget ditt tar hensyn til forholdene der du er.
Litt lavere hastighet enn du tror er riktig og et godt handlingsrom vil være gode tiltak.
Dette tåler kroppen ved en kollisjon i;
30 kilometer i timen
- Dersom du som fotgjenger blir påkjørt, har du 80 prosent sjanse for å overleve dersom bilen ikke kjører fortere enn 30 km/t. Det er hva kroppen din kan tåle.
- Dersom bilen treffer deg i 50 km/t, har du kun 20 prosent overlevelsessjanse. Det er derfor fartsgrensen ofte er satt til 30 km/t der det er mange fotgjengere og syklister.
50 kilometer i timen
- Dersom du sitter i en bil og blir påkjørt fra siden, har du størst overlevelsessjanse dersom bilen som treffer deg ikke kjører fortere enn 50 km/t.
- Det er derfor det som oftest er fartsgrense på 50 km/t der hvor mange veier krysser hverandre, og faren for sidepåkjørsler er stor.
70 kilometer i timen
- Dersom du frontkolliderer med en annen bil (av noenlunde samme størrelse som din), er sjansen stor for å overleve dersom farten ikke er høyere enn 70 km/t.
- Mange veier som har høy risiko for møteulykker, er ofte skiltet med 70 km/t som maksimal fart.
Fartsgrenser på hovedveier
På hovedveiene vil fartsgrensen variere mellom 70 og 110 kilometer i timen. Det kommer helt an på om det er fylkesvei, riksvei, motortrafikkvei eller motorvei – hvilken fartsgrense veien får.
Hensyn som tas kan være:
- Er det fysiske midtdelere mellom kjørebanene?
- Hvor bred veiskulder er det?
- Hvordan er sideterrenget? Er det fjellknauser, tett skog eller åpent lende?
- Er det ett eller flere felt?
- Hvor mange av- og påkjøringer er det på strekningen?
- Hvordan er kryssene utformet?
- Er det krappe eller slake svinger langs veien?
Alt dette, og hva kroppen kan tåle i et sammenstøt, er med på å avgjøre hvilken fartsgrense som settes.
Jan Harry Svendsen, rådgiver
Jan Harry er allsidigheten selv og skriver om alt fra trafikksikkerhet til turtips og kjøretips på MC. Målet er å gi motorsyklister inspirasjon og hjelpe dem til å finne gleden av å kjøre motorsykkel på tur. Trafikksikkerhet går hånd i hånd med det. Som bil og MC-entusiast tilbringer han mye tid på veien – og kjører ofte spontant på lange turer.
Les også
Kjør trygt og effektivt på motorveier
Motorveier er svært sikre, men krever også mye av sjåføren. Det er lett å bli fartsblind på fine veier!
Nå er skolebarna tilbake i trafikken
Det er skolestart, og mange barn og unge skal ut langs veiene igjen. Enten de går, sykler, bruker elsparkesykkel eller blir kjørt, har vi alle et ansvar for å gjøre skoleveien trygg.
Gi plass til alle i trafikken
Motorsykler og sykler på veiene er et sikkert tegn på at våren er her. Husk å gi tydelige tegn og overhold trafikkreglene. Her er våre tips.
Fant du det du lette etter?